5 Læringsresultater

Dette kapittelet omhandler nasjonale prøveresultater, standpunktkarakterer og eksamen på 10. trinn. 

Nasjonale prøver

De nasjonale prøvene gir skolene og kommunen kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter og om elevene har oppnådd den kompetansen som eleven bør ha på gjeldende trinn i grunnopplæringen. 

Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Dette innebærer at informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivå i skolesystemet. Lærerne skal bruke resultatene for å følge opp sine elever og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. På kommune og skolenivå skal resultatene brukes i kvalitetsutviklingsarbeidet. I tillegg er det også slik at forskere kan søke om å få utlevert resultat fra nasjonale prøver til bruk i forskning. 

Det blir gjennomført nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk i starten av 5. og 8. trinn. I tillegg gjennomfører elevene på 9.trinn samme prøve i lesing og regning som de gjennomførte året før da de var elever på 8.trinn. Nasjonale prøver i lesing og regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing og regning, slik disse er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Den nasjonale prøven i engelsk tar derimot utgangspunkt i kompetansemål i faget engelsk. Videre er det slik at prøvene på 5.trinn måler i hvilken grad elevene har oppnådd og mestrer den kompetansen og de grunnleggende ferdighetene som elevene skal ha etter 4.trinn. Elever med høy mestring på de ulike ferdighetene som prøvene måler vil ha et godt utgangspunkt for det de skal lære videre på mellomtrinnet og motsatt gir prøvene skolen svar på hvilke elever som skårer lavest og som dermed kan ha behov for å utvikle seg videre med ulike former for tilrettelegging av undervisningen. På samme måte måler prøvene i 8.trinn i hvilken grad elevene mestrer og har oppnådd den kompetansen de skal ha etter 7.trinn. Mens prøvene på 9. trinn i lesing og regning viser hvor stor utvikling elevene har hatt i lese- og regneferdigheter det første året på ungdomsskolen. Prøvene på 9.trinn er altså de samme som på 8.trinn og utformet etter kompetansemålene på 7.trinn. Vi kan derfor forvente at elevene presterer bedre på prøvene på 9.trinn enn på 8.trinn.

Nasjonale prøver 2023-24 5.trinn

Figuren til høyre viser fordelingen av andel elever på mestringsnivåer 1-5 på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for 5.trinn skoleåret 2023-24. Bildet viser også skalapoeng for 5.trinn samme skoleår i engelsk, lesing og regning. 

Strandaskolen har over tid hatt noe dårligere resultater på nasjonale prøver på 5.trinn enn landet som helhet. Det er en betydelig større andel elever på mestringsnivå 1 i Strandaskolen sammenlignet med landet. Tall for landet på elever på mestringsnivå 1 er 25,4% i engelsk, 25,1 % i lesing og 26,3 % i regning.

Det som bekymrer Strandaskolen mest med disse resultatene er utviklingen i lesing. Det er spesielt i lesing Strandaskolen har svake resultater sammenlignet med landet for øvrig. På bakgrunn av tallene har skoleeier løftet fram lesing som et viktig utviklingsmål det siste året og den enkelte skole har også satt inn flere tiltak knyttet til lesing. 

 

Rektor og to lærere fra Fjelltun som deltar i AILIT-prosjektet

Fjelltun har hatt fokus på å  å gjøre alle lærere til leselærere uavhengig av hvilke fag de ulike lærerne underviser i. Skolen har videre gjennomført kursing i SOL- Systematisk Oberservasjon av Lesing. 

Fjelltun skole er også eneste norske skole som er med i et internasjonalt lese- og skriveprosjekt som har som mål å fremme elevenes engasjement for skriving og lesing gjennom internasjonalt samarbeid og ved bruk av en spillplattform drevet av kunstig intelligens. Prosjektet kalles AILIT og kombinerer kreativ skriving, lese- og skriveopplæring og digitale muligheter. Elevene som deltar i AILIT er mellom 8 og 11 år, og går på skole i Norge, Portugal, Spania og Irland. Den digitale plattformen utviklet av forskerne i prosjektet gir elevene mulighet til å skrive tekster på sitt eget språk. Deretter får de støtte fra en AI-drevet spillplattform som oversetter tekstene til de andre språkene og deler tekstene med jevnaldrende på ulike skoler og i andre land. Elevene som mottar tekstene får også AI-hjelp gjennom en anbefalingsfunksjon som sikrer at de får lese tekster som passer deres interesser. Elevene både leser tekstene og kan kommentere og redigere eller skrive videre på teksten som ble skrevet av en annen elev et helt annet sted i verden. 

På Nordre Strand skole er også lesing viktig i alle fag. Her jobbes det aktivt med å øke leselysten til elevene gjennom å skape en sterkere kultur for lesing. Skolen har derfor satset på skolebiblioteket. Rektor skriver dette i sin årsmelding:

Me har innreia biblioteket med litt nye møbler slik at det er ein triveleg plass å vere, lett å finne fram, plass til ulike aktivitetar og lesesamlingar. Me ønskjer at biblioteket skal vere skulen sitt pusterom. Videre har me kjøpt inn ein del ny litteratur. For å auke leselysta og auke merksemda rundt biblioteket, har me hatt morgonopent bibliotek i dei to lesevekene me har haust og vår. Biblioteket har då vore bemanna og opent for alle.

I evalueringen av skolens satsing på skolebibliotek melder elevene selv at de både har lest og lånt flere bøker og brukt mer tid på å snakke om litteratur. Skolen tror på sikt at de vil se resultater av dette arbeidet og kommer derfor til å fortsette med satsingen. Videre har Nordre Strand skole gjennomført det de kaller “leseveker” på høsten og våren. I disse ukene har skolen løst opp store deler av timeplanen for å gi god tid til lesing. Målet med “lesevekene” var å øke leselysten og sette fokus på lesing av skjønnlitteratur som egenverdi. Tiltak som ble gjennomført i “lesevekene” var: morgen- og ettermiddagsåpent bibliotek, bokkafe, lyttevenner, aldersblandede lesegrupper der skolen også samarbeider med barnehagen, lese for barnehagen, høytlesing fra både elever, lærer, rektor og bibliotek, fellessamling hver fredag og lesekonkurranse der vinneren fikk velge ut en bok som skolen kjøpte inn til biblioteket. I tillegg til “lesevekene” har skolen et tiltak de kaller “lesestart” som innebærer at alle elevene starter dagen med individuell lesing i selvvalgte bøker. Dette gir elevene en rolig start, samtidig som det frigjør tid hos lærer til å ta en prat med elevene som trenger ekstra støtte. Denne økta avsluttes så med høytlesing fra lærer. 

På Tau skole har også andelen elever på mestringsnivå 1 i lesing holdt seg stabilt høyt de siste skoleårene. Tau skole har satt i verk flere tiltak blant annet lesekurs i klassene, både på klassenivå og enkeltelev-nivå. 

Nasjonale prøver 2023-24 ungdomstrinn

Figuren til høyre viser fordelingen av andel elever på mestringsnivåer 1-5 på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for 8.trinn skoleåret 2023-24. Bildet viser også skalapoeng for 8.trinn samme skoleår i engelsk, lesing og regning. 

Også på 8.trinn er det klart flere elever i Strandaskolen som skårer på mestringsnivå 1 og 2 sammenlignet med landet.  Nesten 50% av elevene i Strandaskolen på 8.trinn skårer seg på de to laveste nivåene i lesing. Tall for landet på elever på mestringsnivå 1 og 2 er 27,5% i engelsk, 34,6 % i lesing og 34,1 % i regning. 

Figuren under viser andel elever i Strandaskolen på 9.trinn og skåring på mestringsnivå. Skalapoengene i både regning og lesing ligger på 45 for 9.trinn (47 i fjor for begge prøvene). 

Slik som for 8.trinn er det nesten 50% av elevene i Strandaskolen på 9.trinn som skårer på de to laveste nivåene i lesing. Tilsvarende tall på nasjonalt nivå er 21,3%. Resultatene er bedre i regning der 19,4% av elevene i Strandaskolen skårer på de to laveste nivåene, dette er færre enn landsgjennomsnittet som er på 24,9%. 

Det satses på lesing også på ungdomsskolene i Strandaskolen, men tallene viser som på barneskolene at lesing må bli og vil bli en viktig satsing fremover også for hele Strandaskolen. Tau ungdomsskole satser på lesing ved å ha fokus på lesing i alle fag ved hjelp av nasjonale prøver som verktøy. Målet til skolen er å øke leseresultatene på nasjonale prøver til nasjonalt snitt. Tiltak som skolen har satt inn er:

1. Alle lærere er leselærere. Tegn på god praksis her er: 

• Elevene leser i alle fag og bruker både skjønnlitterære tekster og fagtekster
• Modellering og konkretisering av faglærer når det gjelder lesing av fagspesifikke tekster
• Lærerne gir god underveisvurdering, relevante tilbakemeldinger og “fremovermeldinger”
• Læringsstrategier brukes i alle fag
• Felles plattform i personalet når det gjelder kompetanse om lesing
• Språkløyper - personalet anveder Utdanningsdirektortatets kompetansehevingspakker i praksis
   

2. Leseforståelsen skal bedres hos alle elevene. Tegn på god praksis er:

• Bruk av lesestrategier i alle fag, tilpasset fagene
• Vi bruker fagbegreper aktivt og forklarer disse inngående
   

3. Vi oppretter samarbeid med Tau skole og Nordre Strand oppvekstsenter der vi har en årlig gjennomgang av resultatene for nasjonale prøver på 8.trinn. 

Tau ungdomsskole har gjennom skoleåret jobbet strukturert i fagseksjoner og på fellestid i profesjonsfelleskapet med disse utviklingsmålene. En egen lærerspesialist i norsk har utarbeidet en plan for arbeidet med nasjonale prøver i lesing som er gjennomført og evaluert på alle trinn. Skolen er av den oppfatning at det har vært et svært positivt og nødvendig arbeid som vil videreføres og påpeker at det vil vise seg over år om skolen når sine mål. 

Jørpeland ungdomsskole har også hatt målrettet fokus på lesing skoleåret 2023-24. Konkrete mål ungdomsskolen har satt seg er å øke de ansattes kompetanse om lesing som grunnleggende ferdighet i tillegg til å øke de ansattes kunnskap om hvordan det står til med elevene sine leseferdigheter. Skolen satte i gang flere tiltak og hadde blant annet ekstra fokus på lesing på planleggingsdagen høsten 2023. Videre har skolen tatt en ekstra grundig gjennomgang av elevenes leseferdigheter med utgangspunkt i resultatene på nasjonale prøver. En slik gjennomgang ser skolen nødvendigheten av å ha hvert skoleår fremover. Et annet tiltak er å variere leseaktiviteten til elevene. Skolen er tatt opp i en tilskuddsordning som i løpet av en treårsperiode skal gi skolen 130 nye titler til skolebiblioteket.  Jørpeland ungdomsskole har også kjøpt inn flere fysiske lærebøker i f.eks. naturfag og samfunnsfag, slik at elevene og lærerne kan veksle mellom fysiske bøker og digitale læremidler når det skal leses i fagene.

Les for meg!

Som nevnt i flere tidligere kvalitetsmeldinger har vi i Strand kommune et eget høytlesingsprosjekt der målet er at alle småbarnsforeldre skal lese for barna sine. Dette prosjektet er også relevant i skolesammenheng da vi vet at dersom barna våre skal lykkes faglig og sosialt i barnehage og skole er gode språkferdigheter viktig og høytlesing er en viktig måte å utvikle barnas ordforråd på. 

Les for meg! fortsetter også i årene fremover og innebærer at alle ettåringene i Strand kommune får utdelt gratis bøker. Den første boken får barna på 10-månederskontrollen og bok nummer to deles ut på foreldresamtale i barnehagen eller på helsestasjonen. Deretter kan ettåringene få og låne flere bøker på biblioteket.

Karakterer og grunnskolepoeng 3 siste år

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 

• 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 
• 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 
• 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 
• 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 
• 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 
• 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget

Karakterene er ikke laget for å måle utvikling i elevenes kunnskaper og ferdigheter over tid.

Gjennomsnittskarakterer for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Gjennomsnittskarakterer for en skole eller en kommune kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi gjennomsnittskarakteren i større grad vil påvirkes av enkeltelevers resultat når det er få elever på en skole eller i en kommune. Endringer i karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet. 

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. 

Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole og betyr også mye for elevene sine utsikter til å gjennomføre videregående opplæring. Elever som tar med seg en høy grunnskolepoengsum fra ungdomsskolen, har større sjanse til å fullføre og bestå videregående opplæring enn elever med lavere poengsum.

Skolene rapporterer på resultater for standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng i årsrapporten som leveres til skoleeier, men i kvalitetsmeldingen viser vi til tall på Strandaskolenivå da det ikke er store forskjeller mellom de to ungdomsskolene.  

Sammenligner vi standpunktkarakterer gitt i Strandaskolen for skoleåret 2022-2023 ligger disse nært opp til samme tall for landet som helhet. Når det gjelder gjennomsnittskarakteren i standpunkt i norsk og matematikk er det nasjonale tallet helt likt som tallet for Strandaskolen, altså henholdsvis 4,0 og 3,7. I engelsk ligger gjennomsnittskarakteren for elevene i Strandaskolen 0,2 under landsgjennomsnittet på 4,3. 

Når det gjelder eksamenskarakterene forrige skoleår (2022-23) ligger Strandaskolen også nært opp til landsgjennomsnittet. Gjennomsnittskarakteren for engelskeksamen er lik for landet og Strandaskolen på 3,7. Elevene i Strandaskolen ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder norskeksamen med snitt på 3,5. Landsgjennomsnittet på norskeksamen er 3,4. Resultatene til Strandaskolen på matematikk eksamen er 0,4 under landsgjennomsnittet som ligger på 3,5. 

Grafen over viser at Strandaskolen har hatt en positiv utvikling når det gjelder grunnskolepoeng og er for første gang på lang tid nesten på snittet med landet og fylket. 

Veien videre - læringsresultater

Når det gjelder læringsresultater i Strandaskolen er det resultatene i lesing som skoleeier ser behovet for å rette et ekstra fokus på fremover.  Dette er også i tråd med den nasjonale leselyststrategien og den nasjonale tid for lesing-satsingen. 

Hovedårsaken til at skoleeier løfter fram lesing er imidlertid at det er spesielt i lesing at Strandaskolen har svake resultater sammenlignet med landet for øvrig. Den enkelte skole har, som vist i dette kapitlet, satt inn flere tiltak knyttet til lesing. 

For å sikre en enda tydeligere satsing på lesing i årene fremover ønsker Strandaskolen å løfte leseresultater gjennom en systematisk satsing på egne lesepedagoger på alle skolene. 

Dette innebærer at skolene forplikter seg til å ha en egen lesepedagog med ansvar for kvalitetsutviklingen knyttet til lesing ved skolen. Videre vil skoleeier legge til rette for at disse lesepedagogene kan samarbeide og utveksle erfaringer i et nettverk på tvers av skolene. Målet er å få på plass en egen lesepedagog på hver av skolene i løpet av skoleåret 2024-25.