6 Fravær og gjennomføring

Elever med høyt fravær i grunnskolen er i en risikosone når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Det er av stor betydning at skolene følger nøye opp fravær gjennom hele grunnskoleløpet og at det settes inn tiltak tidlig når en ser at fraværet kan utvikle seg. Skolen må være i god dialog med hjemmet og eventuelt samarbeide med helsesykepleier, PPT og i noen sammenhenger også barneverntjenesten. 

Arbeidet med å forebygge skolefravær starter med en gang barna begynner på skolen. Det er viktig for skolen å formidle til foreldre at vi til vanlig ikke holder barna hjemme fra undervisning med mindre eleven har feber eller er syke med oppkast/diaré, og at elevene ikke tas ut av skolen for å reise på ferie utenom de oppsatte feriedagene i skoleruten. Dette handler om en generell holdning til at det å gå på skole er viktig. 

Skolen har også et ansvar for å arbeide med læringsmiljøet slik at elevene trives på skolen og har gode forutsetninger for å lære. De sakene der elever er delvis eller helt fraværende fra undervisning på skolen er svært krevende og komplekse, og oppfølgingen og tiltakene må tilpasses den enkelte elev. Her er PPT som sakkyndig instans en god samarbeidspartner for skolene. 

Det er viktig å merke seg at barn og unge som unnlater å møte på skolen ikke først og fremst gjør dette fordi de ikke vil, eller mangler foreldre som stiller opp. Som oftest er det en kombinasjon av flere årsaker som ligger bak. Det kan være angst, depresjon, søvnvansker, vansker i samspillet mellom barn og foreldre, eller andre vansker i hjemmet. Det kan også skyldes noe som er vanskelig på skolen. Slik som mobbing, bråk i klassen, lærevansker, stadig skifte av lærere eller manglende tilrettelegging for barn med spesielle behov. Barn og unge som vegrer seg for å gå på skolen, ønsker egentlig å gå, men greier det ikke. Et annet begrep som derfor også brukes om bekymringsfullt skolefravær er ufrivillig skolefravær. 
 

Utviklingen i fravær er positiv sammenlignet med forrige skoleår. Andelen elever som har mer enn 15 dagers fravær grunnet sykdom er redusert med 6% og andelen innvilgede permisjonssøknader har også gått ned.  Dette innebærer at flere av elevene er mer på skolen skoleåret 2023-24, noe som er gledelig. Samtidig vet skolene at det er elever som ikke møter på skolen i det hele tatt. Dette er en utfordring som viser seg i hele skole-Norge og det er komplekse saker der mange tjenester er innblandet. Det jobbes godt tverrfaglig i laget rundt eleven og PPT er ofte sentrale i disse tilfellene. Andre tjenester som bidrar, kan være Familiens hus og barneverntjenesten. Ansatte beskriver enkeltsakene som svært utfordrende. Et tiltak som kommunen har startet opp for å møte noen av disse utfordringene er at det er inngått samarbeid med BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) for å sikre gode rutiner knyttet til oppfølging.  

Skolenærvær

Strandaskolen jobber etter en felles overordnet rutine for å fremme skolenærvær, Skolenærværsplanen. Rutinen er at eleven og foresatte skal kontaktes umiddelbart ved bekymringsfullt fravær: Dersom en elev har høyt fravær (jf. definisjonen over) og fraværsmønsteret vedvarer, skal kontaktlærer ta dette opp med foresatte og elev innen 1 uke ved å gjennomføre en kartleggingssamtale. Individuelle skolenærværsplaner for elever med bekymringsfullt fravær skal opprettes dersom det bekymringsfulle fraværet vedvarer også etter gjennomført kartleggingssamtaler med elev og foresatte. 

Skolene markerer verdensdagen for psykisk helse

Det er opprettet totalt 21 individuelle skolenærværsplaner som gjelder enkeltelever i Strandaskolen skoleåret 2023-24. Dette er en økning på 10 skolenærværsplaner sammenlignet med forrige skoleår. 

Strandaskolen har tro på å jobbe systematisk med bekymringsfullt skolefravær gjennom skolenærværsplanene. Skolenærværsplanen er implementert i varierende grad på de ulike skolene, og vi har fortsatt en vei å gå med å få dette arbeidet implementert fullt ut på alle skolene. Tallene fra i år viser imidlertid at den skolen med høyest fravær er også den skolen som ikke har opprettet en eneste skolenærværsplan. I motsatt ende finner vi skolen som har opprettet flest skolenærværsplaner og som samtidig kan rapportere om 0 elever med mer enn 15 dagers fravær grunnet sykdom skoleåret 2023-24. Dette kan være en indikasjon på at det nytter å jobbe systematisk med skolenærvær for å redusere det bekymringsfulle fraværet. Satsingen på skolenærvær vil derfor fortsette også i de kommende skoleårene. 

Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring

Det er en uttalt målsetting at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Vitnemål/fagbrev skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. 98,5 prosent av elevene fra Strand startet opp i videregående opplæring høsten 2023. Prosentandelen i Rogaland var 97,0 og for Kostragruppe 7 97,6. Tabellen under viser prosentandel elever i Strand kommune som startet opp i videregående over tid. 

Tallene som viser overgangen fra grunnskole til videregående skole er gode for Strand kommune og har vært det over lengre tid. Det meldes tilbake om gode overgangsrutiner til Strand videregående skole hvor størsteparten av våre elever starter. Det er satt i verk ulike tiltak for å hjelpe elever som er sårbare i overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Kommunen har en Ungdoms-los som arbeider ved Familiens hus.  I tillegg er kommunen med i Glidelåsprosjektet som er et samarbeid mellom kommunen og Fylkeskommunen der det etableres et nettverk rundt elever som trenger noe ekstra oppfølging i overgangen. Det er ungdomslos i Strand kommune som organiserer oppfølgingen, og vi har så langt gode erfaringer med dette arbeidet. 

Gjennomføring videregående opplæring

Formelle kvalifikasjoner er av betydning for videre utdanning og arbeid. Det er blitt vanskeligere å få jobb i Norge med lav utdanning og unge uten fullført videregående opplæring havner oftere utenfor arbeid og høyere utdanning og har videre større sannsynlighet for langvarig utenforskap. Grafen under viser en prosentvis oversikt over andelen elever som har gjennomført videregående opplæring fra 2014 og fram til 2020-22. Gjennomføring inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Grafen viser også en sammenligning med landet og fylket. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. 

Det har vært en økning i antall elever som starter opp på videregående opplæring og som fullfører innen 5/6 år siden 2014. Videre er det flere elever som fullfører i Strand sammenlignet både med Rogaland og landet. 

Det er grunn til å tro at noe av årsaken til høy gjennomføringsgrad i Strand kommune skyldes delvis av grunnlaget som legges i Strandaskolen. Vi vet at hvor godt elevene trives på grunnskolen og opplever mestring på grunnskolen, påvirker fullføringsgraden på videregående skole.