2 Elever, lærere og ansatte i Strandaskolen

Dette kapittelet tar for seg bakgrunnsinformasjon som tallet på elever, lærere og andre ansatte i Strandaskolen. Hvert år registrerer skolene i Norge en rekke opplysninger om skolens ressurser og hvordan disse brukes i GSI (Grunnskolens informasjonssystem). GSI adresserer ikke pengebruk, men kan gi et bilde på elev- og lærerressurser og hvordan disse blir brukt i opplæringen. Det er Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet som forvalter denne statistikken. Tabellen under viser antall elever, lærere og assistenter i Strandaskolen. 

I tillegg til de 1696 elevene som fordeler seg på de 5 grunnskolene i Strandaskolen er det totalt 223 elever som går på de to private skolene, KFskolen Jørpeland og Tryggheim Strand. Dette utgjør 13% av elevene i kommunen.  

Lærertetthet

Fra og med skoleåret 2018-2019 ble det vedtatt nasjonal lærernorm for lærertetthet i ordinær undervisning på skolenivå. Det skal være 15 elever på 1. – 4. trinn og 20 elever på 5. – 7. trinn og 8. – 10. trinn. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Målet med normen er å sikre flere lærere i undervisningen ved skoler som har hatt mange elever per lærer. Grafen nedenfor viser gruppestørrelse 2 på Strandaskolenivå for inneværende skoleår sammenlignet med de tre foregående.  Grafen viser også at Strandaskolen følger nasjonal lærernorm på alle trinn. 

Lærere med godkjent utdanning

Under følger utviklingen av indikatoren Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning. Denne indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i, i Strandaskolen:

Fra skoleåret 2021-22 til 2022-23 ser vi en positiv utvikling, mens denne dessverre snur noe skoleåret 2023-24. Strandaskolen har mål om at 100% av årstimene skal være gitt av personale med godkjent utdanning. Sammenligner vi med fylket og landet ligger disse på henholdsvis 93,6 % og 95,1%. For skoleåret 2023-24 ligger Strandaskolen 10,5% under målet, mens vi forrige skoleår 2022-23 kun var 3,5% under målet om 100%. Bryter vi ned dette tallet til skolenivå ser det slik ut: 

Det er utfordrende å peke på en konkret forklaring på hvorfor tallene på andel undervisningstimer gitt av lærer med godkjent utdanning har en negativ kurve skoleåret 2023-24. Det ble i den politiske behandlingen av budsjettet for 2024 vedtatt å avvikle kommunalt tilskudd til videreutdanning gjennom Utdanningsdirektoratets videreutdanningsordning Kompetanse for kvalitet. Denne endringen får imidlertid ikke praktisk betydning før skoleåret 2024-25 og kan dermed ikke brukes som en forklaring eller en del av forklaringen. Det er 10 lærere som har tatt videreutdanning gjennom ordningen til Utdanningsdirektoratet skoleåret 2023-24. For en detaljert oversikt over hvor mange lærere som har fått innvilget og dekket utgiftene til videreutdanning gjennom denne ordningen se tabellen under. Totalt 109 lærere fra Strandaskolen har gjennomført videreutdanning i ordningen siden den startet. Hvilke andre årsaker kan ligge bak nedgangen i andel undervisning gitt av lærer med godkjent utdanning? Er det bare en tilfeldighet at andelen er lavere dette skoleåret sammenlignet med 2022-23, eller er det starten på en trend vi ser? Det blir viktig å følge med på denne utviklingen fremover og holde øye med om den negative trenden fortsetter også de kommende skoleårene. 

Tilpasset opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring

Alle elever skal få tilpasset opplæring. Å tilpasse opplæringen betyr å tilrettelegge med varierte vurderingsformer, læringsressurser, læringsarenaer og læringsaktiviteter slik at alle får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har videre plikt til å tilpasse opplæringen. Det er imidlertid ingen individuell rettighet for den enkelte elev, men skal skje gjennom variasjon og tilpasninger innenfor felleskapet i elevgruppen . Stortinget vedtok i 2018 endringer i opplæringsloven som gir skolen en plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever på 1. – 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter. Tilpasset opplæring er videre et av tre prinsipper for Strandaskolen i Utviklingsplanen for 2021-2025. Her står det følgende: 

Individuelt tilrettelagt opplæring er det nye begrepet som ny opplæringslov bruker for spesialundervisning. Individuelt tilrettelagt opplæring, tidligere spesialundervisning, er en individuell rett eleven har i de tilfellene han eller hun trenger ekstra tilrettelegging ut over det allmennpedagogiske tilbudet, med andre ord han eller hun får ikke godt nok utbytte av den ordinære opplæringen.  

Andel elever i kommunale og private grunnskoler i Strand kommune som får individuelt tilrettelagt opplæring/spesialundervisning har de siste årene vist en positiv utvikling og er nede på 7,2% i 2023.  Grafen under viser en positiv utvikling også sammenlignet med Kostragruppe 7 og fylket. Mens Rogaland har ligget noenlunde stabilt de siste årene og Kostra-gruppe 7 viser en økning, viser utviklingen i skolene i Strand kommune en nedgang: 

SFO - skolefritidsordningen

Det ble i den politiske behandlingen av kvalitetsmeldingen for 2023 vedtatt at neste års melding skulle inneholde informasjon også om SFO, nærmere bestemt om lokaler, antall barn og voksentetthet. I tillegg til å belyse hvordan SFO tilbudet fungerer for elever med behov for én til én dekning. På bakgrunn av dette har skoleeier bedt barneskolene om å rapportere på SFO i årsmeldingen for skoleåret 2023-24. 

SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, og gi omsorg og tilsyn. SFO jobber etter Rammeplan for SFO. 

Det er Nordre Strand oppvekstsenter, Fjelltun skole og Tau skole som har SFO-tilbud av skolene i Strandaskolen. Når det gjelder lokalene rapporterer Nordre Strand oppvekstsenter at de oppleves som hensiktsmessige og gode. Fjelltun skole opplever ikke lokalene til SFO som like hensiktsmessige da tilbudet er spredt ut i flere lokaler. SFO har store arealer for 2. -4. trinn, som har opphold i Flerbrukshallen. Når elevene er spredt på store arealer krever det ofte mange voksne for å kunne holde oversikten og sikre trygt og godt miljø for alle. Tau skole melder om behov for større lokaler grunnet økt elevtall som har å gjøre med utvidelsen av gratis kjernetid i SFO for 1.-3-trinn. Les mer om moderasjonsordningene i tekstboksen under:

Når det gjelder antall barn i SFO er det totalt 286 barn som skoleåret 2023-24 har gått på en av Strandaskolenes SFOer. Fjelltun SFO er naturlig nok den største med sine godt over 140 barn. Det er flest barn fra 1. og 2. klasse som deltar på SFO.  I tillegg til de kommunale SFO er det også en privat tilbyder på Jørpeland, Klippen fritidsklubb (KFK). På KFK er det registrert 102 elever skoleåret 2023-24. Det blir ikke gått nærmere inn på tall fra KFK da dette er en privat tilbyder som administrativ skoleeier ikke har samme myndighet over. 

Det er totalt 33 ansatte på SFO i Strandaskolen. 18 av de ansatte har fagbrev i barne- og ungdomsarbeider faget mens de resterende har annen relevant kompetanse. 

På Nordre Strand oppvekstsenter vurderer rektor at voksentettheten er god. Miljøarbeiderne jobber både i skolen og på SFO. Fjelltun SFO på sin side rapporterer at elever med store hjelpebehov fører til at voksentettheten på ordinært tilbud oppleves som liten. Fjelltun SFO har god voksentetthet dersom en går ut i fra bemanningsnorm 1 voksen pr 15 barn. Fjelltun SFO påpeker imidlertid at voksentettheten ikke er reell på grunn av at en relativt stor andel barn krever én til én dekning. Tau skole SFO rapporterer at de følger voksentettheten som anbefalt. 

Oppsummert ser vi at de fleste SFOene rapporterer at situasjonen knyttet til arealer og voksentetthet er ok. Fjelltun skole SFO skiller seg ut som den SFOen som rapporterer om størst utfordringer knyttet til uoversiktlige arealer og utfordringer med voksentetthet på grunn av elever som krever tett oppfølging.  Skoleeier vil sammen med rektor kartlegge videre i budsjettprosessen høsten 2024 hvilke type behov barna har og vurdere løsninger på utfordringen. For noen av disse barna kan det være nødvendig med samarbeid med helse- og omsorgssektoren for å sikre et helhetlig og koordinert tilbud. 

Det skal jobbes med kvalitetsutvikling også i SFO. SFO skal være et fellesskap og en lærende organisasjon som jevnlig vurderer og videreutvikler sin praksis. Skoleeier skal legge til rette for muligheter til å planlegge og evaluere virksomheten, drive kompetanseheving og reflektere over innhold og arbeidsmåter. Lederen på SFO har en viktig rolle i å veiledere og legge til rette for at personalet utvikler en felles forståelse av oppdraget som er gitt i rammeplanen for SFO. Rapporteringen fra skolene viser at det må jobbes videre med kvalitetsutvikling også i SFO og skoleeier vil følge med på denne utviklingen også i kommende kvalitets- og utviklingsmeldinger.