1 Bakgrunn og målsettinger
Den årlige kvalitetsmeldingen inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier og har kvalitetsutvikling som mål. Nytt fra august 2024 er at det ikke lenger er et krav i opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig tilstandsrapport. Kommunen skal likevel arbeide for å opprettholde kvaliteten i grunnskolen og kommunestyret skal minst en gang i året få informasjon om læringsmiljø, læringsresultat og gjennomføringen til elevene, jf. ny opplæringslov § 17-12 andre til fjerde ledd:
Kommunen og fylkeskommunen skal arbeide for å halde ved lag og heve kvaliteten i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa.
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at skolane jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette med heimel i §§ 1-4 første og andre ledd og 1-5 andre og tredje ledd.
Kommunestyret og fylkestinget skal minst éin gong i året få informasjon om læringsmiljøet, læringsresultata og gjennomføringa til elevane i opplæringa.
Det er ikke meningen å svekke muligheten for at det politiske nivået skal få den informasjonen de har behov for, det dreier seg om en endring som legger opp til at kommunen selv kan vurdere hvilken type rapportering som er mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold. En måte som oppfyller kravet er å fortsatt rapportere i en kvalitetsmelding, men det er også mulig å gi informasjonen i en annen form og det er heller ikke lenger et krav at informasjonen om læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring gis samlet til politisk skoleeier. Administrativ skoleeier har valgt å fortsatt rapportere i form av en kvalitetsmelding for skoleåret 2023-24.
Det er ikke gjort endringer i lovkravene på skolenivå noe som fremkommer i § 17-12 tredje ledd som viderefører krav om kvalitetsvurdering for den enkelte skole. Kvalitetsvurdering på skolenivå er et viktig grunnlag for kvalitetsutvikling på kommunenivå og ansvaret for kvalitetsutviklingen ligger hos kommunen selv om vurderingen skal skje på den enkelte skole.
En annen ny presisering i opplæringsloven er at elever og foreldre skal involveres i arbeidet med kvalitetsvurdering, jf. § 10-4 om skoledemokrati:
Skolen skal sørgje for at elevane og foreldra får vere med på å planleggje, gjennomføre og vurdere verksemda til skolen, mellom anna arbeidet med skolemiljøet, kvalitetsutvikling i opplæringa og fastsetjinga av skolereglar.
I tillegg skal selvsagt rektor, lærere og andre ansatte ved den enkelte skole involveres i kvalitetsvurderingen fordi det er disse som sitter med førstehåndskunnskap om skolen og elevene.
Utviklingsplan for Strandaskolen
De offentlige grunnskolene i Strand arbeider etter Utviklingsplan for Strandaskolen 2021-2025 som er en del av skoleeiers kvalitetsvurderingssystem. Utviklingsplanen bygger på nasjonale føringer blant annet i opplæringsloven, overordnet del av læreplanverket og nasjonale mål for skolene, samt lokale mål i kommuneplanens samfunnsdel og oppvekstplanen. I utviklingsplanens periode prioriterer Strandaskolene følgende utviklingsområder:
1.Språk
Mål: Elevene i Strandaskolen skal få styrket sin språklige kompetanse.
2. Inkludering
Mål: Alle elevene i Strandaskolen skal erfare at de er del av et felleskap og et støttende læringsmiljø.
Hver av skolene har på bakgrunn av felles plan utarbeidet sin lokale utviklingsplan. Der konkretiserer skolene hvordan de vil arbeide for å nå målene.
Kvalitets- og utviklingsmeldingen synliggjør Strand kommunes resultatoppnåelse i forhold til Utviklingsplan for Strandaskolen, i tillegg til å fungere som en underveisvurdering av planen.
Målsettinger - læringsmiljø og læringsresultater
I den politiske behandlingen av Kvalitets- og utviklingsmeldingen for Strandaskolen 2022 ble det etterspurt mer konkrete mål knyttet til de ulike temaene i meldingen. Med dette mentes mål som er mulige å måle og evaluere i tillegg til fremstilling av trendene over tid og sammenligninger mellom Strandaskolen og andre. Det ble bedt om at det i neste års melding beskrives hvilke konkrete kvalitetsmål som Strandaskolen ønsker å nå og hvilken utvikling kommunen ønsker i konkrete tall fremover og eksemplifisert med mål knyttet til lærernormen, kvalifisert arbeidskraft, mestringsnivåer i nasjonale prøver, mobbing, skolebidragstall og fravær. Fra og med fjorårets kvalitets- og utviklingmelding er det derfor formulert konkrete kvalitetsmål når det gjelder de ulike temaene som meldingen adresserer. Disse målene kommer i tillegg til de overordnede målene i Utviklingsplanen og fungerer i de fleste tilfellene som en konkretisering spesielt av utviklingsmålene språk og inkludering.
- Lærertetthet - Strandaskolen skal følge nasjonal lærernorm for lærertetthet på skolenivå, dvs. 15 elever på 1.-4-trinn og 20 elever på 5.-10.trinn (gruppestørrelse 2).
- Kvalifisert arbeidskraft – 100% av andel årstimer i Strandaskolen skal være gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fagene de underviser i.
- Læringsmiljø i elevundersøkelsen - Elevene i Strandaskolen skal ha et godt læringsmiljø med høy trivsel. Strandaskolen har mål om å ligge mellom 4-5 på indeksene som gjelder trivsel i elevundersøkelsen.
- Mobbing – Strandaskolen har en nullvisjon for mobbing.
- Nasjonale prøver – Strandaskolen har mål om at skolene aktivt bruker nasjonale prøver og andre kartlegginger (datagrunnlaget) i evaluering og vurdering av egen praksis med hensikt å videreutvikle skolen. Strandaskolen ønsker ikke egne resultatmål for nasjonale prøver, da dette ikke er hensikten med nasjonale prøver. Hensikten med nasjonale prøver er å danne grunnlag for vurdering og kvalitetsutvikling på alle nivå i skolesystemet.
- Fravær – Strandaskolen har mål om at alle elevene skal være til stede på skolen og ha minst mulig fravær.
- Gjennomføring videregående opplæring - Alle elever som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring.
Målet knyttet til skolebidragsindikatoren er tatt bort i årets kvalitets- og utviklingsmelding da denne indikatoren viser seg å ikke gi oss som kommune særlig mye ny kunnskap likevel i tillegg til de nasjonale prøvene og andre læringsresultater som standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Meningen med skolebidragsindikatoren er å vise skolens bidrag skilt ut fra elevenes bakgrunn. Som vist i forrige kvalitets- og utviklingsmelding klarer likevel ikke skolebidragsindikatoren å skille ut elevenes bakgrunn fullstending og skoleeier er derfor av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å bruke denne indikatoren som et måltall. For eksempel måler skolebidragsindikatoren på 8.-10.trinn kun eksamensresultater, mens det på de andre trinnene er nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Utover dette sier ikke indikatorene noe om skolens bidrag til læring i andre fag. De sier heller ikke noe om skolens evne til å ivareta andre deler av skolens oppdrag. Videre er det slik at indikatoren heller ikke gir noen forklaring på hvorfor bidraget er som det er. Skoleeier ønsker derfor i stedet å fokusere på de 7 andre målene nevnt over, og på denne bakgrunn er avsnittet om skolebidragsindikator tatt bort i årets kvalitets- og utviklingsmelding.