Oppvekstplan i Strand 2018-2030

Steg 1 medbestemmelse

Alle barn har en generell rett til å bli hørt og deres synspunkter skal tas med i vurderingen ut fra barnets alder og modenhet. Dette gjelder også i enkeltsaker der kommunen behandler en sak som direkte angår barnet. I barnekonvensjonen er det spesielt artikkel 12 som vedrører barns medbestemmelse og medvirkning. 
Barnekonvensjonen anerkjenner barnet som en kompetent aktør og den stiller krav til at alle barn skal få si sin mening. Barna har kompetanse på eget liv, herunder hva som skjer i egen familie, i sitt nærmiljø og i barnehage og skole. Barn ser ting fra en annen synsvinkel, har andre ideer og andre kunnskaper enn voksne. Det er de voksnes ansvar å utvikle metoder for å hjelpe selv de yngste barna til å gi uttrykk for hva de mener. Barn skal ikke avfeies med at de er lett påvirkelige og at de raskt kan skifte meninger.
Norsk rett bygger på tankegangen om at jo eldre et barn er, jo mer vekt skal det legges på barnets mening. Barnets rolle i en prosess, kan derfor endre seg fra å være informant med en viss innflytelse på beslutningen (uttalerett) til medaktør med stor innflytelse (medbestemmelsesrett) og til slutt en selvbestemmende aktør i saken som skal avgjøres

 (selvbestemmelsesrett). Myndighetsalderen –18 årsdagen, markerer tidspunktet for når barnet får råderett over alle egne avgjørelser.Medvirkning er ikke å «få det som man ønsker». For at retten til medbestemmelse skal være  reell, er det viktig at barn og unge er representert i de prosessene som leder frem til beslutninger slik at de kan uttale seg.

Medvirkning skaper engasjement, men det kreves også engasjement for å ville medvirke. Når det går lang tid fra barn og unge sier sin mening til noe skjer, kan det føles demotiverende å engasjere seg. For å bevare engasjementet er det viktig at de ser resultater av medvirkningen i nær framtid.

Hva sier de unge selv? «Gå ut av kontorene. Gå ved siden av meg. Forvent noe av meg. Hjelp meg å se muligheter. Vis at du bryr deg. Snakk med meg. Ikke gi meg opp. Noen må få noe til å skje». (Beskrevet som «verdens korteste forskningsrapport». Ungdom i svevet, Universitet i Nordland.)

Hva sier barn og unge i Strand?

Barn og unge i Strand ønsker å engasjere seg, men de vet ikke hvor de kan engasjere seg. De trenger hjelp av voksne. Voksne må vise dem mulighetene. Barn og unge ønsker at de voksne hører på dem og ikke overser det de sier. Det må være lov å si sin mening og være uenige.

Hvordan jobber Strand med medbestemmelse?

Barn og unge i Strand skal ha tidlig innflytelse og involveres i beslutninger avhengig av alder. I tråd med lovendringer fra 2018 søker kommunen å involvere barn, spesielt i enkeltsaker, i yngre alder enn tidligere. Sammen med barnet, eventuelt foreldrene, skal tjenestene finne de beste løsningene for det enkelte barnet hvor barnets stemme skal veie tungt i avgjørelsene. 

Det er ikke tilstrekkelig at barn og unge i kommunen kun blir sett og hørt. Reell medvirkning forutsetter involvering i beslutningsprosessene. En viktig forutsetning for god medvirkning er god opplæring i demokratiske prosesser, inkludert barn og unges rettigheter som følge av barnekonvensjonen. Skolenes lokale læreplaner spesifiserer medbestemmelse og demokratisk medvirkning.

Foresatte har et særlig ansvar for å ivareta medbestemmelsesretten på vegne av barn i ung alder.  Medbestemmelse ivaretas gjennom barnesamtaler i barnehagene og elev- og utviklingssamtaler i skolen og kulturskolen. Viktige etablerte fora for medbestemmelse er ungdomsråd, elevråd og samarbeidsutvalg. I tillegg til barn og unges involvering i enkeltsaker, er videreutvikling av nevnte fora sentralt i kommunens arbeid med medbestemmelse. Sakskompleksiteten og et faglig språk kan være til hinder for barn og unges medbestemmelse. For å oppnå reell medvirkning må kommuneorganisasjonen lære å kommunisere med og involvere barn og nyttiggjøre seg deres kompetanse. Effektene en sak har for barn og unge må i større grad enn i dag synliggjøres. Sammen med barn og unge må gode metoder for involvering og viktige kjerneområder for medbestemmelse identifiseres. Barnetråkk og Ungdataundersøkelsen er etablerte medvirkningsmetoder Strand bruker i dag. I dag er levekårsutvalget representert i samarbeidsutvalget ved de kommunale skolene og i styret ved de private skolene. Det er en fin «lyttepost» for levekårsutvalget og gir elevene en mulighet for direkte kontakt med folkevalgte og til å ta fremme saker de er opptatt av. Både levekårsutvalget og ungdomsrådet ser behov for både formelle og uformelle møteplasser mellom barn og unge og folkevalgte. 

Strategier

• Barn og unge får uttale seg om forhold som angår dem personlig
• Virksomhetene har rutiner for hvordan barn og unge blir involvert og hørt i beslutningsprosesser
• Ungdomsrådet skal tidlig involveres i beslutningsprosesser