1 Målsetting, organisering, ros-analyser m.m.
Bakgrunn
Overordnet beredskapsplan for Strand kommune er utarbeidet i henhold til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og forskrift om kommunal beredskapsplikt, samt kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse.
Målsetting
Den kommunale beredskapsledelsen (her menes kommunedirektørens ledelse) i Strand kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår.
Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende fagplaner for beredskap i de enkelte enhetene. Beredskapsledelsen skal ved en årlig gjennomgang sørge for at det til enhver tid er oppdaterte fagplaner for beredskap som bygger på gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser.
En hendelse skal håndteres på lavest mulige nivå. Kriser innen egen kommune skal normalt løses i egen regi, i henhold til nærhetsprinsippet.
Definisjoner
En virksomhet står overfor en krise når en uønsket hendelse er i ferd med å utvikle seg til, eller har fått et slikt omfang at virksomhetens normalorganisasjon ikke alene kan håndtere hendelsen tilfredsstillende.
I «Veileder for kriseplanlegging i kommunene» utarbeidet av Direktoratet for Sivilt Beredskap blir en kriseplan definert som «forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko i fredstid». Etterfølgende planer for kommunal beredskapsledelse er primært utarbeidet for kriser og uønskede hendelser i fredstid. Planene skal enkelt kunne tilpasses tilsvarende situasjoner i krig.
Planen for den kommunale beredskapsledelsen er en overordnet plan som sammen med fagplaner for beredskap, utarbeidet av kommunens ulike virksomheter, utgjør kommunens totale beredskapsplanverk.
Beredskapsledelsen håndterer planer, øvelser og oppfølging av hendelser. Ved en hendelse går beredskapsledelsen over til å være beredskapsstab. Sammensetningen av personell er lik i begge benevnelsene.
Fullmakter
Når det er sannsynlig at en uønsket hendelse kan inntreffe innen kort tid, eller har inntrådt, har beredskapsledelsen ved ordføreren fullmakt til å handle på kommunestyrets vegne. Fullmakten kan brukes for å iverksette relevante tiltak som ikke kan utsettes dersom intensjonen med beslutningen skal kunne gjennomføres. Dette for å kunne iverksette nødvendige tiltak for å begrense skade på liv og helse, miljø og materielle- og kulturelle verdier. Ved bruk av fullmakten skal det ordinære politiske systemet orienteres så raskt som praktisk mulig. I utgangspunktet vil formannskapets medlemmer bli informert først.
De ekstraordinære ressursene som må settes inn for å håndtere en uønsket hendelse, skal i utgangspunktet dekkes innenfor de berørte tjenesteområdets budsjett. Kommunedirektøren er ved kommunestyrets godkjenning av budsjettet delegert fullmakt til omdisponeringer ved budsjettjusteringer innen gitte rammer og forutsetninger. Krever ressursinnsatsen større omdisponeringer enn rammene og forutsetningene for fullmaktene til kommunalsjefene tillater, må saken omgående bringes inn til Kommunedirektøren. Kommunedirektøren avgjør om saken kan løses innen budsjettfullmaktene og forutsetninger, eller om saken må behandles politisk.
Kommunelovens «Hasteparagraf»: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.1992, § 13 om utvidet myndighet i hastesaker, kan brukes såfremt en utsettelse av tiltak vil medføre store problemer. I siste instans må ansvarlig leder gjennomføre nødvendige tiltak basert på nødrett hvis retningslinjene ellers ikke kan følges.