Status for arbeidet
- Forvaltningsutvalget behandlet planforslaget til arealdel 13. mars, og ga sin innstilling til formannskapet.
- Formannskapet behandlet arealplanforslaget 14. mars, og ga sin innstilling til kommunestyret.
- Kommunestyret behandlet arealplanforslaget 3. april. Kommunestyret har den endelige vedtaksmyndigheten for kommuneplanen og legger formelt planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn.
Se møtene eller saksdokumenter:
Du finner opptak fra møtene fra de ulike politiske utvalgene under "arkiv".
Du finner alle saksdokumenter som ble behandlet i saken fremlagt til kommunestyret 3. april i møteplan og saksdokumenter for politiske utvalg. For å finne kommunestyremøtet 3. april huk av «siste år» under møtetidspunkt til venstre på siden. Ved å klikke på fanen «Kommunestyret 3. april» får du tilgang til saksdokumentene som ble behandlet i møtet. Ved å klikke på fanen «Kommuneplanens arealdel for Strand kommune 2024 – 2036», får du tilgang til saksdokumentene inkludert vedlegg. Her kan du også lese hvordan saken ble behandlet og hva som ble bestemt.
Ut på høring
Tidspunkt for høringen kunngjøres i Strandbuen og på kommunens nettsider.
Høringen vil vare minst 6 uker.
Kommuneplanens arealdel vil bli sendt ut til offentlig ettersyn og høring før sommeren. Tidspunkt for høringen kunngjøres i Strandbuen og på kommunens nettsider. Høringen vil vare minst 6 uker. Før høringen må det utføres konsekvensutredninger, risiko- og sårbarhetsanalyser, og nødvendige endringer i tråd med vedtaket fra kommunestyret 3. april.
Status på innspill
Har du sendt innspill til kommuneplanens arealdel, vil du bli informert når planen legges ut for offentlig ettersyn og høring. Kommunen inkluderte mottatte innspill i den politiske førstegangsbehandlingen av planforslaget. Der ble det bestemt hvilke innspill og arealendringer som skal ut på offentlig ettersyn og høring.
Prosessen etter høringsperioden
Under høringsperioden kan du sende inn merknader til planforslaget. Etterpå vil flere kommunale organer, som forvaltningsutvalget, formannskapet og kommunestyret, vurdere planen en gang til. Hvis det kommer store endringer i planen etter denne perioden, kan det bli nødvendig med en ny høringsrunde. Hvis planen ikke endres mye og ingen høyere instanser, som Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen og Kystverket har innsigelser, blir planen godkjent.
Planprosess
Kommunen skal gjøre planprosessen åpen og forutsigbar. De må sørge for at innbyggere, bedrifter, grupper, skoler og offentlige etater kan medvirke. Kommuneplanen skal forklare hva den handler om, hva den inneholder, og hvordan den påvirker miljøet og samfunnet. Det må også lages en rapport som viser konsekvensene av planen. Før kommunestyret bestemmer seg, skal planen ut på høring og offentliggjøres slik at alle kan se den.
Bildet nedenfor viser trinnene i planprosessen, inkludert samarbeid og hvordan planen blir godkjent. Bildet er fra en veileder om kommuneplanens arealdel fra Regjeringen i 2022.
Hovedfasene i arbeidet med planforslag og endelig plan vil normalt være som følger:
1. Oppstartfasen Utarbeiding av forslag til planprogram – kan eventuelt slås sammen med planstrategi.
- Eventuell dialog med statlige og regionale myndigheter i regionalt planforum.
- Varsel om planoppstart og kunngjøring.
- Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram.
- Vedtak om fastsetting av planprogram.
2. Utredninger og planløsninger
- Kunnskapsgrunnlag.
- Utvikling av planløsninger med eventuelle alternativer.
- Samråd og medvirkning.
3. Utarbeiding av planforslag Plankart.
- Bestemmelser og retningslinjer.
- Planbeskrivelse.
- Konsekvensutredning.
- ROS-analyse.
4. Politisk behandling av planforslag
5. Høring og offentlig ettersyn av planforslag
6. Politisk behandling av eventuelle innsigelser og sluttbehandling
- Endring av planforslaget på grunnlag av merknader og innsigelser.
- Eventuelt nytt offentlig ettersyn.
- Vedtak av planen med kunngjøring.
Prioriterte tema i ny kommuneplan (planprogram)
For kommuneplanen skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, hva som skal fokuseres på i planperioden, i tillegg til planprosess og utredningsbehov.
Disse temaene har økt fokus i kommuneplanen:
- Naturmangfold og grønnstruktur
- Landbruk, bruk og vern av sjøarealer
- Klimatilpasning
- Grønn mobilitet og blågrønne strukturer i tettstedene
- Kulturminner
- Turisme i Preikestolen-området
- Turisme i resten av kommunen
- Utbyggingsmønster, fortettingsstrategi og bokvalitet
- Nye boligområder med spesielle kvaliteter
- Nabolagssentrum
- Aldersvennlig stedsutvikling
- Spredt boligbebyggelse
Les mer om planprogrammet for kommunens arealdel 2023-2035
Arealstrategi
Arealstrategien er en forlengelse av kommuneplanens samfunnsdel, og fungerer som en bro mellom samfunnsmål og arealdisponeringer. Den viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, samt utviklingsretninger og områder for utvikling og vern. Den synliggjør også hvordan nasjonale mål, retningslinjer og overordnede arealplaner er ivaretatt.
Lokaliseringskriterier i arealstrategien
Arealstrategien inneholder ulike lokaliseringskriterier for bruk av areal i kommuneplanen. Du finner mer informasjon om kriteriene for de ulike arealdisponeringene her:
Boligområder på og mellom Tau og Jørpeland
Arealinnspill under “boligområder på og mellom Tau og Jørpeland” er i tråd med arealstrategien så lenge de ivaretar følgende påstander:
Vern av jordbruksareal
- Strand kommune skal være restriktiv med omdisponering av jordbruksareal så lenge det finnes alternative lokaliseringer av bolig og næring som ikke legger beslag på jordbruksareal.
- Strand kommune skal tilstrebe arealeffektiv utnyttelse av eksisterende utbyggingsområder for å sikre at det blir minst mulig behov for å omdisponere jordbruksareal.
- Strand kommune skal jobbe for at omdisponering av jordbruksareal er så lav som mulig og at maksimum 4 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt per år omdisponeres i planperioden 2023-2035.
Prinsipper og lokaliseringskriterier
- Hovedtyngden av befolkningsveksten i kommunen skal skje innenfor allerede regulerte boligområder på Jørpeland og Tau.
- Kommunen skal prioritere utvikling og utbygging “innenfra og ut” fra tettstedssentrum.
- Nye boligområder skal i hovedsak skje i nærheten av bussrutene med høyest frekvens i kommunen (rute 100 og 101).
Innspillene, inkludert eventuell ny adkomstvei, skal ikke berøre:
- fulldyrka eller overflatedyrka mark
- områder med utvalgte naturtyper eller rødlistearter
- områder med myr eller høybonitets skog
- områder med mulig naturfare for flom og skred
- områder med inngrepsfri natur pluss 1 km buffer rundt områdene
Boligområdene skal fortrinnsvis være plassert:
- innenfor tettstedsavgrensingen for Tau og Jørpeland eller ved kystlinja mellom disse
- nærmere enn 500 meter i luftlinje fra bussholdeplass for rute 100 eller 101
- det skal være mulig å etablere et offentlig tilgjengelig friområde med en bredde på minimum 50 meter i forkant av bebyggelsen ned mot sjøen.
- det skal ikke være eksisterende boligbebyggelse i bakkant av foreslåtte områder som får redusert bokvalitet.
Se lokaliseringskriteriene i kart
Kartet under viser lokaliseringskriteriene for nye boligområder på og mellom Tau og Jørpeland.
Områder med grønn farge er områder hvor innspillene fortrinnsvis skal være plassert. Her er grenselinje for avstand over 500 meter til bussholdeplass markert med røde sirkler. Noen av kriteriene for hvor boligområder skal lokaliseres er ikke vist i kartet, men kun forklart i teksten ovenfor.
Merk at områder markert med rødlig/lilla/mørkegrå i kartet kan være utrygge områder å bygge i og er basert på aktsomhetskart (utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er utarbeidet mer detaljert faresone kartlegging for skred i Døviga, Diket, Kjølevik, Tauvågen, Kvam, Heiabakkane, Barka-Brekka og Tungland. Disse områdene er avgrenset med lilla strek. Faresone kartleggingen for de angitte stedene har høyere detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene, og erstatter aktsomhetskartene i disse områdene.
Klikk her for fullskjermsvisning av kartet
Boligområder i bygdene
Arealinnspill under “boligområder i bygdene” er i tråd med arealstrategien så lengde de ivaretar følgende påstander:
Vern om jordbruksareal
- Strand kommune skal være restriktiv med omdisponering av jordbruksareal så lenge det finnes alternative lokaliseringer av bolig og næring som ikke legger beslag på jordbruksareal.
- Strand kommune skal tilstrebe arealeffektiv utnyttelse av eksisterende utbyggingsområder for å sikre at det blir minst mulig behov for å omdisponere jordbruksareal.
- Strand kommune skal jobbe for at omdisponering av jordbruksareal er så lav som mulig og at maksimum 4 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt per år omdisponeres i planperioden 2023-2035.
Prioriterte boligområder i bygdene
- Det skal være mulig å bosette seg i bygdene i kommunen, men det skal ikke åpnes opp for stor spredning av byggefelt du må kjøre til.
- Nye boligområder skal fortrinnsvis lokaliseres i nærheten av eksisterende offentlig infrastruktur for vann og avløp.
- Nye områder for boligbebyggelse (tunbebyggelse) vil erstatte dagens områder for spredt boligbebyggelse i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF).
Antall avsatte boligtomter
Det legges opp til en boligreserve på 5 boliger per 100 innbyggere i følgende grunnkretser:
- Idse (6 boliger), Bjørheimsbygd (17 boliger), Voster (9 boliger), Kjølevik (16 boliger fordelt mellom Alsvik, Kjølevik og Vervik), og Sørskår (5 boliger)
- For Fiskå legges det opp til en boligreserve på 15 boliger per 100 innbyggere (41 boliger).
- For Kolabygda legges det opp til en boligreserve på 10 boliger per 100 innbyggere (16 boliger).
- Nye boligområder skal være lokalisert nærmere enn 500 meter fra eksisterende busstrase for buss i ordinær rutetrafikk.
- Innspill skal enten være utvidelse av eksisterende boligområder eller tunbebyggelse med 5-10 boenheter.
Prinsipper og lokaliseringskriterier
Innspillene, inkludert eventuell ny adkomstvei, skal ikke berøre:
- fulldyrka eller overflatedyrka mark
- områder med utvalgte naturtyper eller rødlistearter
- områder med myr eller høybonitets skog
- områder med mulig naturfare for flom og skred
- områder med inngrepsfri natur pluss 1 km buffer rundt områdene
Se lokaliseringskriteriene i kart
Kartet under viser lokaliseringskriteriene for boligområder i bygdene.
Klikk her for fullskjermsvisning av kartet
Merk at områder markert med rødlig/lilla/mørkegrå i kartet kan være utrygge områder å bygge i og er basert på aktsomhetskart (utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er utarbeidet mer detaljert faresonekartlegging for skred i Døviga, Diket, Kjølevik, Tauvågen, Kvam, Heiabakkane, Barka-Brekka og Tungland. Disse områdene er avgrenset med lilla strek. Faresonekartleggingen for de angitte stedene har høyere detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene, og erstatter aktsomhetskartene i disse områdene.
Fritidsboliger
Arealinnspill under “fritidsboliger” er i tråd med arealstrategien så lengde de ivaretar følgende påstander:
Vern av jordbruksareal
- Strand kommune skal være restriktiv med omdisponering av jordbruksareal så lenge det finnes alternative lokaliseringer av bolig og næring som ikke legger beslag på jordbruksareal.
- Strand kommune skal tilstrebe arealeffektiv utnyttelse av eksisterende utbyggingsområder for å sikre at det blir minst mulig behov for å omdisponere jordbruksareal.
- Strand kommune skal jobbe for at omdisponering av jordbruksareal er så lav som mulig og at maksimum 4 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt per år omdisponeres i planperioden 2023-2035.
Prinsipper og lokaliseringskriterier
Innspillene, inkludert eventuell ny adkomstvei, skal ikke berøre:
- fulldyrka eller overflatedyrka mark
- områder med utvalgte naturtyper eller rødlistearter
- områder med myr eller høybonitets skog
- områder med mulig naturfare for flom og skred
- områder med inngrepsfri natur pluss 1 km buffer rundt områdene
Nye områder for fritidsbebyggelse skal enten være utvidelser av eksisterende områder for fritidsbebyggelse eller nye områder nærmere enn 200 meter fra eksisterende bebyggelse. Vurdering av behov for bilvei må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Se lokaliseringskriteriene i kart
Kartet under viser lokaliseringskriteriene for fritidsboliger.
Klikk her for fullskjermsvisning av kartet
Merk at områder markert med rødlig/lilla/mørkegrå i kartet kan være utrygge områder å bygge i og er basert på aktsomhetskart (utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er utarbeidet mer detaljert faresonekartlegging for skred i Døviga, Diket, Kjølevik, Tauvågen, Kvam, Heiabakkane, Barka-Brekka og Tungland. Disse områdene er avgrenset med lilla strek. Faresonekartleggingen for de angitte stedene har høyere detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene, og erstatter aktsomhetskartene i disse områdene.
Naustområder og småbåthavner
Arealinnspill under “naustområder og småbåthavner” er i tråd med arealstrategien så lengde de ivaretar følgende påstander:
Vern av jordbruksareal
- Strand kommune skal være restriktiv med omdisponering av jordbruksareal så lenge det finnes alternative lokaliseringer av bolig og næring som ikke legger beslag på jordbruksareal.
- Strand kommune skal tilstrebe arealeffektiv utnyttelse av eksisterende utbyggingsområder for å sikre at det blir minst mulig behov for å omdisponere jordbruksareal.
- Strand kommune skal jobbe for at omdisponering av jordbruksareal er så lav som mulig og at maksimum 4 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt per år omdisponeres i planperioden 2023-2035.
Prinsipper og lokaliseringskriterier
Innspillene, inkludert eventuell ny adkomstvei, skal ikke berøre:
- fulldyrka eller overflatedyrka mark
- områder med utvalgte naturtyper eller rødlistearter
- områder med myr eller høybonitets skog
- områder med mulig naturfare for flom og skred
- områder med inngrepsfri natur pluss 1 km buffer rundt områdene
Av hensyn til strandsonevernet skal nye områder primært være utvidelser av eksisterende bebygde områder eller fellesanlegg.
Se lokaliseringskriteriene i kart
Kartet under viser lokaliseringskriteriene for naustområder og småbåthavner.
Klikk her for fullskjermsvisning av kartet
Merk at områder markert med rødlig/lilla/mørkegrå i kartet kan være utrygge områder å bygge i og er basert på aktsomhetskart (utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er utarbeidet mer detaljert faresonekartlegging for skred i Døviga, Diket, Kjølevik, Tauvågen, Kvam, Heiabakkane, Barka-Brekka og Tungland. Disse områdene er avgrenset med lilla strek. Faresonekartleggingen for de angitte stedene har høyere detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene, og erstatter aktsomhetskartene i disse områdene.
Næringsområder for arealkrevende næringsvirksomhet
Arealinnspill under “næringsområder for arealkrevende næringsvirksomhet” er i tråd med arealstrategien så lengde de ivaretar følgende påstander:
- Vern av jordbruksareal
- Strand kommune skal være restriktiv med omdisponering av jordbruksareal så lenge det finnes alternative lokaliseringer av bolig og næring som ikke legger beslag på jordbruksareal.
- Strand kommune skal tilstrebe arealeffektiv utnyttelse av eksisterende utbyggingsområder for å sikre at det blir minst mulig behov for å omdisponere jordbruksareal.
- Strand kommune skal jobbe for at omdisponering av jordbruksareal er så lav som mulig og at maksimum 4 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt per år omdisponeres i planperioden 2023-2035.
Prinsipper og lokaliseringskriterier
Nordmarka næringsområde skal være kommunens primære område for arealkrevende næringsvirksomhet.
Innspillene, inkludert eventuell ny adkomstvei, skal ikke berøre:
- fulldyrka eller overflatedyrka mark
- områder med utvalgte naturtyper eller rødlistearter
- områder med myr eller høybonitets skog
- områder med mulig naturfare for flom og skred
- områder med inngrepsfri natur pluss 1 km buffer rundt områdene
Se lokaliseringskriteriene i kart
Kartet under viser lokaliseringskriteriene for næringsområder for arealkrevende næringsvirksomhet.
Klikk her for fullskjermsvisning av kartet
Merk at områder markert med rødlig/lilla/mørkegrå i kartet kan være utrygge områder å bygge i og er basert på aktsomhetskart (utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er utarbeidet mer detaljert faresonekartlegging for skred i Døviga, Diket, Kjølevik, Tauvågen, Kvam, Heiabakkane, Barka-Brekka og Tungland. Disse områdene er avgrenset med lilla strek. Faresonekartleggingen for de angitte stedene har høyere detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene, og erstatter aktsomhetskartene i disse områdene.
Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner
Andre innspill
Innspill innsendt til planen
Her finner du innspillene
Arealinnspill under “publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive” er i tråd med arealstrategien så lengde de ivaretar følgende påstander:
- Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner som lokaliseres i sentrumsområdene på Jørpeland og Tau prioriteres.
- Regiondelssenteret Jørpeland utvikles med sikte på å styrkes som senter for hele kommunen.
- Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner bør lokaliseres i Jørpeland sentrum om det bare gis på ett sted i Ryfylke.
- Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner på Tau bør lokaliseres i området rundt Tau sentrum.
Eventuelle andre innspill, som ikke kan kunne knyttes opp mot kriteriene over, ble vurdert nærmere med konsekvensutredning (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) etter plan- og bygningsloven.
Strand kommune inviterte til innsending av innspill til kommuneplanens arealdel den 28. april 2022 via kunngjøring. Kunngjøringen ble blant annet publisert på kommunens hjemmeside og i lokalavisa Strandbuen. Fristen for innsending av innspill var 30. juni 2022. Alle innspill har nå blitt vurdert om de er i samsvar med vedtatt arealstrategi.
Strand kommune har mottatt 100 innspill til kommuneplanens arealdel. 90 av innspillene er knyttet til gårds- og bruksnummer eller sjøareal. Resterende innspill er andre innspill.
Strand kommune har laget en oversikt over alle innspillene i et kart.
Merk at et arealinnspill kan være knyttet opp til flere arealformål og/eller områder. Det vil derfor være flere enn 100 prikker i kartet. Hver prikk i kartet viser område hvor det er mottatt forslag til arealendring.
Trykk på de blå prikkene i kartet om du ønsker mer informasjon om arealinnspillene. Da får du informasjon om gårdsnummer og bruksnummer (gnr./bnr.), sted/områdenavn og mer.
Innspill til kommuneplanens arealdel 2024 – 2036 i kart.
Vurdering av innspill i forhold til arealstrategien
- Innspill som var i samsvar med arealstrategien ble vurdert nærmere med konsekvensutredelse (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) før innspillet ble politisk førstegangsbehandlet.
- Innspill som var delvis i samsvar med arealstrategien ble det utredet konsekvensutredelse og risiko- og sårbarhetsanalyse på del som var i samsvar med arealstrategien. Del som ikke var i samsvar med arealstrategien gikk videre til politisk førstegangsbehandling uten å bli nærmere vurdert.
- Innspill som ikke var i samsvar med arealstrategien gikk videre til politisk førstegangsbehandling uten å bli vurdert nærmere med konsekvensutredelse og risiko- og sårbarhetsanalyse.
- Innspill som ikke var omtalt i arealstrategien ble vurdert nærmere med konsekvensutredelse og risiko- og sårbarhetsanalyse etter plan- og bygningsloven før det gikk videre til politisk førstegangsbehandling.
Selv om innspillet samsvarte helt eller delvis med arealstrategien var det ikke gitt at innspillet fikk positiv innstilling etter at det var utført konsekvensutredelse (KU). Dette fordi det er enda flere tema som vurderes i en KU.