3 Samfunnsutvikling
Viktige utviklingstrekk i Strandasamfunnet
Strand har i lengre tid hatt en god befolkningsvekst som følge av et stabilt høyt fødselsoverskudd i kombinasjon med høy netto innflytting, jfr. figuren til høyre. I perioden 1990-2018 var årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,2% mot 0,9% nasjonal vekst. Nettoinnflyttingen er betydelig redusert de siste årene og medfører en svakere befolkningsvekst enn tidligere.
Den høye netto innflyttingen, inkludert innenlandsk innflytting, bidrar til at flere av kommunens innbyggere i mindre grad har en naturlig tilhørighet til kommunen som igjen kan påvirke engasjementet. 12% av innbyggerne i Strand er første og andre generasjons innvandrere. Økt kulturelt mangfold gir nye muligheter, men utfordrer samtidig tradisjonelle verdier og holdninger og gir økt risiko for friksjon og sosiale utfordringer.
Norge opplever en generell sentralisering hvor storbyområdene vokser. Spesielt unge bosetter seg i sentrale strøk, mens de eldre blir igjen på bygda. Strand er en middels sentral kommune og inngår i et felles bo- og arbeidsmarked med Nord-Jæren regionen. Dette vil bli forsterket av Ryfast. Forbedringen vil bli sterkest for Strand, men det kan gi økt pendling begge veier. Samtidig som Ryfast kan bidra til økt befolkningsvekst og næringsutvikling, blir Strand mer sårbar for utflytting og mer avhengig av å være en attraktiv bostedskommune. Befolkningsveksten i Strand er også avhengig av veksten i arbeidsplasser i regionen og boligbyggingstakten i kommunen og regionen. Handelsnæringen opplever allerede konkurranse fra netthandel og Stavanger-regionen. Ryfast kan forsterke handelslekkasjen ytterligere. Også kulturlivet vil bli mer sårbart etter Ryfast åpner. Klimautfordringene bidrar til våtere, varmere og villere vær. Dette påvirker spesielt den delen av næringslivet som er væravhengig som jordbruk og havbruk, samt befolkningen via ras og flom. Arealene må forvaltes godt hver for seg, men også sett i sammenheng. Utfordringsbildet forårsakes ikke av kraftig regn, flom og klimaendringer alene, men også av at arealpolitikken forsterker sårbarheten. Kompakt byutvikling, flere tette flater, intensivt drevne landbruksareal, utbygging langs vassdrag og fjerning av naturlige økosystemer (som våtmark, myr, kantvegetasjon og åpne vannveier), har økt sårbarheten for særlig flom og overvannsproblematikk. Vi må ta vare på naturmiljøet både av hensyn til naturens økosystemtjenester knyttet til klimatilpasning, og av hensyn til naturens og artenes egenverdi. Jordbruk, transport/veitrafikk, sjøfart, bygg og energi, samt nybygg bidrar med store klimagassutslipp i Strand kommune (Kilde: Klimaregnskap Strand kommune). Ryfast representerer en tydeligere bilbasert transportløsning inn og ut av kommunen enn dagens alternativer.
Strand har i dag en god økonomi som er under press grunnet stort investeringsbehov og en økende gjeldsgrad. Fremover kan kommunen velge å spille på lag med den tyngdekraften Stavanger og Sandnes representerer blant annet innen kultur, eller vi kan bruke de begrensede midlene til å kjempe imot. Kommunen blir også utfordret av at både oppgavene og kompleksiteten i oppgavene øker. Samtidig blir mer og mer av tjenestene rettighetsbasert som igjen innebærer at mottakernes forventninger øker. Dette legger press på kommunens tjenester og medfører et behov for kontinuerlig forbedring og effektivisering. Strand kommune fortsetter som egen kommune, samtidig som dagens og fremtidens utfordringer skaper et press om større enheter. Den fremtidige befolkningsutviklingen er høyst usikker og er blant annet avhengig av hvor mange barn som fødes, hvor lenge vi lever og den årlige innvandringen. Strand har i dag en ung befolkning som øker sannsynligheten for en fortsatt god befolkningsvekst sammenlignet med kommuner med en høy andel eldre.
Den innenlandske flyttingen påvirker også befolkningsutviklingen for en kommune. Å være en attraktiv bostedskommune vil være avgjørende for å skille seg ut fra andre kommuner i regionen. Bostedsattraktiviteten i Strand har vært god den siste ti årsperioden. Telemarksforsking rangerer kommunens bostedsattraktivitet på 82. plass av 422 kommuner. Det innebærer at kommunen har hatt en bedre nettoinnflytting enn forventet ut i fra arbeidsplassveksten i egen kommune og strukturelle drivkrefter for flytting. De strukturelle forholdene er av Telemarkforsking definert som sentralisering, innvandring og arbeidsplassveksten i nabokommuner.
Figuren til venstre viser fire scenarier for befolkningsutviklingen i Strand med ulike verdier av attraktivitet (lav, normal, høy og historisk), samt SSBs befolkningsframskriving pr juni 2018 forutsatt middels nasjonal vekst (Kilde: Telemarkforsking).
De samme forutsetningene er lagt til grunn i figuren nedenfor som viser forventet utvikling i antall skolebarn i Strand. Selv om kommunen har hatt en høy vekst i antall skolebarn i perioden 2000-2018, forventes det en nedgang i antall skolebarn om noen år.
Utviklingen i antall eldre er enklere å forutsi enn utviklingen i yngre aldersgrupper da disse i liten grad flytter på seg. I dag har kommunen 500 innbyggere i alderen 80 år pluss. Frem mot 2040 vil denne aldersgruppen bli dobbelt så stor. Også i aldersgruppen 67-79 år vil Strand få vesentlig flere innbyggere, 1200 innbyggere mot rundt 1700. Selv om økningen i yngre aldersgrupper er mer usikkert, vil forsørgerbyrden målt ved antall personer i alderen 20-65 år i forhold til antall personer som er 66 og eldre nesten bli halvert. I dag er forsørgerbyrden i Strand 4,3. I 2040 vil denne med stor sannsynlighet være under 3 (SSBs befolkningsframskrivinger). Samtidig som vi blir flere eldre, vil også flere leve med ulike sykdommer og behov for bistand. Fremtidens pensjonister vil sannsynligvis har endrede behov for helse- og omsorgstjenester. Dette kommer i tillegg til dagens utfordringer med blant annet flere brukere med sammensatte hjelpebehov og en økning i lovfestede individuelle rettigheter. Det legger press på tjenesteleveransen hvor både personell og økonomi blir en knapphetsfaktor. Eldrebølgen gir også flere unge, friske eldre som medfører et stort potensiale for økt frivillighet.
Utviklingsstrategi fram mot 2035
Kapittelet «Strandasamfunnet i 2035» beskriver fremtidsbilde kommuneplanens samfunnsdel sikter mot. Dette er bygd på resultatet av prosessen «Strand2050» som utviklet fire fremtidsbilder for Strandasamfunnet. Fremtidsbildene har fokus ikke bare på befolkningsvekst, men også viktige grep kommunen må gjøre for å styre utviklingen. Fremtidsbildene er nært knyttet til hvordan kommunens utvikling preges av drivkreftene «styring og handlekraft» og «aktivitetsnivået i olje- og gassektoren, jfr. figuren til høyre. De siste år har vist hvor avhengig Strand og regionen er av olje- og gassektoren. Samtidig som det er knyttet stor usikkerhet til den fremtidige aktiviteten i sektoren, har kommunen liten eller ingen påvirkningsmulighet på dette. Kommunens handlingsrom ligger i hvilken styring og handlekraft den utviser. Vi har tro på at Strand kommune utviser en helhetlig og langsiktig planlegging og gjennomføring fremfor ad-hoc beslutninger. Utviklingsstrategien som legges til grunn i kommuneplanen er derfor i skjæringspunktet mellom fremtidsbilde «eplehekk» og «spirende såkorn». Dette er historiene om en eventyrlig og
bærekraftig vekst og et handlekraftig lokalsamfunn som skaper nye muligheter.
Strand har vært en vekstkommune med høy historisk befolkningsvekst over landssnittet. Det tror vi vil fortsette. Kommunen har i dag en ung befolkning som gir godt grunnlag for et fortsatt sterkt fødselsoverskudd. Strand opplever en positiv utvikling hvor flere av ungdommene tar høyere utdanning, som er positivt for utviklingen avlokalsamfunnet, men som samtidig vil bidra til å redusere det fremtidige fødselsoverskuddet noe. Siden 2011 har Strand kommune vært en attraktiv bostedskommune med bedre netto innflytting enn forventet. Veksten har vært drevet blant annet av høy boligbygging, vedtak om bygging av Ryfast og innvandring. Også i en periode hvor regionen har vært igjennom et tøft arbeidsmarked har Strand kommune gjort det bedre enn de strukturelle forholdene skulle tilsi og vært attraktiv som bosted. Telemarkforsking estimerer at Ryfast alene representerer en ekstra befolkningsvekst på 0,3%. Disse forholdene gjør at Strand kommune fortsatt har tro på høy befolkningsvekst og legger til grunn en gjennomsnittlig årlig vekst på 1% for planperioden.
Viktige prinsipper for å oppnå den ønskede utviklingen ble definert i Strand 2050 til at:
- vi har en fremtidstro og en optimisme som gjør at vi våger å satse mer
- vi styrker handlingskraften gjennom overordnet styring og helhetstenking
- vi er aktive og innovative
- vi etablerer gode samarbeidsformer med viktige aktører i samfunnet (næringslivet, tjenestemottakere, frivillige)
- vi skaper engasjement gjennom involvering og deltakelse
Disse prinsippene harmonerer godt med de definerte bærebjelkene for utviklingen av Strandasamfunnet og er grunnleggende prinsipper for hvordan vi som samfunn skal arbeide fremover med utviklingen av Strandasamfunnet. Prosjekt Strand2050 legger følgende anbefalinger til grunn for kommunens arbeid med kommunal planstrategi, kommuneplan og øvrige plan og forvaltningssaker
- ta vare på og foredle natur og kulturhistorie
- bruk vannet som ressurs
- bygg tettere i tettstedene
- tillat noe spredt bebyggelse på utvalgte steder
- sikre god kollektivdekning med Solbakk som hovedknutepunkt
- sikre gang og sykkelveg langs sjøen mellom Tau og Jørpeland
- lag en områdeplan for hvert tettsted for å sikre:
- særegenhet i eksisterende bebyggelse, natur og kulturhistorie
- at nye utbyggingsprosjekt bidrar til å utvikle og styrke tettstedet
- høy kvalitet og sammenheng i arkitektur og uterom
- romslige blå/grønne korridorer som rekreasjonsområder og flomveger
- begrenset bilbruk, gang- og sykkelavstand mellom boligområder, skole,
- barnehage og sentrumsfunksjoner
- kollektivknutepunkt for buss
Nasjonale og regionale føringer legger også rammer for kommunens utviklingsstrategi frem mot 2035. Sentrale føringer for kommunen finnes i vedlegg 1.