Pårørende kan være nærstående til noen som står i en vanskelig situasjon som kan skyldes fysisk og/eller psykisk sykdom eller skade, rusbruk eller vold og overgrep. En kan også være pårørende til nærstående som sitter i fengsel, har økonomiske vansker eller er etterlatte. Pårørende kan være ektefelle, barn eller andre slektninger og/eller venner.

Nærmeste pårørende:

Personen som er syk eller står i en vanskelig situasjon bestemmer hvem som skal være hens nærmeste pårørende, og vedkommende kan endre hvem som skal være nærmeste pårørende etter eget ønske. Vedkommende kan også velge å oppføre flere som nærmeste pårørende dersom det er hensiktsmessig.

Dersom personen ikke er i stand til å velge nærmeste pårørende skal den som er ansvarlig for helsehjelpen avklare dette. 

Det følger juridiske rettigheter ved å være oppført som nærmeste pårørende som andre nærstående ikke har, for eksempel hvilken informasjon som kan deles (forutsatt av at pasient/bruker samtykker).
 

Andre nærstående pårørende:

Andre pårørende er nærstående til personen som er i en vanskelig situasjon, men som ikke er oppnevnt som nærmeste pårørende av vedkommende. Andre nærstående skal også få støtte til å stå i rollen som pårørende, men har ikke samme rettigheter som nærmeste pårørende. 

Mange er imidlertid pårørende til personer som ikke har helse- og omsorgstjenester. For eksempel kan det skje at en person som er psykisk syk ikke ønsker hjelp. Andre opplever å bli holdt utenfor av den de er pårørende til, og blir ikke involvert i viktige beslutninger. Denne gruppen pårørende må også få støtte til å stå i pårørenderollen over tid. 
 

Generell veiledning og informasjon 

Alle pårørende har rett til generell veiledning og informasjon når de henvender seg til helse- og omsorgstjenesten. Selv om helsepersonell har taushetsplikt om pasientens sykdom eller andre personlige forhold så har de alltid lov til å snakke med deg som pårørende.

Pårørende kan få generell informasjon om:
•    Kontaktinformasjon til helsetjenesten
•    Rutiner, ansatte og tilbud
•    Mulighet til å søke om hjelpemidler, velferdsteknologi osv
•    Lovverk, saksbehandling og rettigheter
•    Tilbud til pårørende, barn og voksne
•    Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner

Helsepersonell bryter ikke taushetsplikten ved å lytte til pårørende eller ved å snakke med pårørende om opplysninger som er kjent fra før. Når pårørende kjenner diagnosen til pasienten, kan helsepersonellet, uten å bryte taushetsplikten, snakke generelt om årsaker til tilstanden, symptomer, vanlig behandling og prognose.

Nærmeste pårørende kan få taushetsbelagt informasjon om pasienten/brukerens helse og behandling dersom pasienten/brukeren har samtykket til det.  
 

Rett til å være til stede når helsehjelp ytes

Om pasient/bruker ønsker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette i hovedregel imøtekommes.

Når barn er til behandling, er foreldrenes eller den/de med foreldreansvar tilstedeværelse en selvfølge.  

Når det skal tas beslutninger om helsehjelp i situasjoner der den som er syk har helt eller delvis nedsatt samtykkekompetanse, må ansvarlig helsepersonell vurdere om helsehjelpen er til pasientens interesse. Det må i tillegg vurderes sannsynligheten for at pasienten ville takket ja til slik hjelp. Helsepersonell skal i slike situasjoner, der det er mulig, innhente informasjon om pasientens ønsker. Pårørende blir ofte spurt om informasjon i slike situasjoner.

Koordinator og individuell plan

Når den som er syk har rett på individuell plan og koordinator skal nærmeste pårørende gis anledning til å medvirke når den som er syk, ønsker dette.

Du kan lese mer om Individuell plan og koordinator her.

Hvordan søke om individuell plan og/eller koordinator?
Melding om behov for individuell plan i Strand kommune finner du her. (PDF, 547 kB)
Elektronisk skjema for melding om behov for individuell plan.
 

Rett til rådgivning, veiledning og opplæring

God opplæring om sykdom og behandling er viktig. Opplæring av pasienter og pårørende er en av spesialisthelsetjenestens oppgaver. Kommunen har en generell veiledningsplikt.

Kommunen har et særskilt opplærings- og veiledningsansvar for personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Særlig tyngende omsorgsarbeid betyr at pårørende utfører arbeid som kommunen ellers måtte ha dekket med andre tjenester. 
 

Pårørende til barn med komplekse behov, barnekoordinator

Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator.

For å søke om barnekoordinator meldes det inn behov på samme skjema som benyttes for melding om behov for individuell plan. (PDF, 547 kB)
 

Avlastning ved særlig tyngende omsorgsoppgaver 

Pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til tiltak for å lette omsorgsbyrden. Avlastningstiltak kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon, som dagaktivitetstilbud, på timesbasis, døgntilbud eller helgetilbud. 

Med særlig tyngende omsorgsoppgaver menes det:
•    Omsorgsoppgaven skal være fysisk eller psykisk belastende
•    Omsorgsoppgaven er kontinuerlig eller skjer i perioder
•    Omsorgsoppgaven fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid

Her kan du lese mer om avlastning i Strand kommune.
 

Pårørende som har fullmakt til å representere pasient/bruker, har rett til å klage på vegne av pasienten/brukeren. Pårørende kan klage på at pasienten/brukeren ikke har fått oppfylt sine rettigheter til nødvendig helse- og omsorgstjenester, kvalitet på tjenestene, medvirkning, informasjon og journalinnsyn. Nærmeste pårørende kan også klage om de mener at de som pårørende ikke har fått oppfylt sine rettigheter til medvirkning, informasjon eller journalinnsyn.

Klage rettes til virksomheten som det klages på. Om klagen tas til følge gjøres det endringer for å rette opp det det klages på. Om klagen ikke tas til følge videresendes den til Fylkesmannen av virksomhetsleder. 

Pårørende kan ta kontakt med pasient- og brukerombudet ved behov for bistand til å klage. Her finner du pasient- og brukerombudet.
 

Det å være pårørende påvirker livet på mange måter. Sykdom, avhengighet, funksjonsnedsettelser eller sosiale/økonomiske utfordringer hos noen vi står nær kan være krevende både følelsesmessig, sosialt og praktisk. Hvordan du som pårørende reagerer, vil avhenge av en rekke forhold. Forholdet til den som er syk eller lever i en utfordrende situasjon, hvordan vedkommende håndterer situasjonen, kulturelle forhold, og kommunikasjonen med hjelpeinstanser vil ha betydning for hvordan du opplever belastningen. I tillegg vil dine egne forutsetninger, historie og samlede omsorgsoppgaver påvirke hvordan du reagerer. 

Les mer på nettidene til pårørendesenteret om vanlige reaksjoner og belastninger for pårørende.

Det kan være utfordrende å finne ut hvilke rettigheter en har som pårørende. Pårørendes rettigheter, og helsepersonells plikter relatert til pårørende er nedfelt i:
•    Pasient- og brukerrettighetsloven
•    Helsepersonelloven 
•    Helse- og omsorgstjenesteloven 
•    Forvaltningsloven 

Det er også utarbeidet nasjonale føringer for pårørendearbeidet:
•    Vi – de pårørende, Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan
•    Pårørendeveilederen, nasjonal veileder fra Helsedirektoratet
 
Strand kommune har utarbeidet lokale føringer for pårørendearbeidet, informasjon om  pårørendestrategien finner du her. 

Her er nettsider hvor du kan finne mer informasjon om pårørendes rettigheter:
•    Her kan du les mer om råd og nyttig informasjon til deg som pårørende på Helsenorge.
•    Pårørendesenteret har samlet informasjon om pårørendes rettigheter, det finner du her.