Pårørende er pasientens og brukerens viktigste støtte og ressurs fordi de kjenner hen godt og vet hva som kan bidra til at hen får det bedre. Alle vil sannsynligvis oppleve å være pårørende i løpet av livet, i større eller mindre grad.
Pårørende kan være nærstående til noen som står i en vanskelig situasjon som kan skyldes fysisk og/eller psykisk sykdom eller skade, rusbruk eller vold og overgrep. En kan også være pårørende til nærstående som sitter i fengsel, har økonomiske vansker eller er etterlatte. Pårørende kan være ektefelle, barn eller andre slektninger og/eller venner.
Pårørende til pasienter og brukere i Strand kommune
- Som nærmeste pårørende til noen som får tjenester av kommunen, er det først og fremst virksomheten som pasienten/brukeren mottar tjeneste fra du forholder deg til.
- Er barn pårørende kan barnehage, skole og/eller Familiens hus kontaktes ved behov for samarbeid og oppfølging.
- Er det ikke opprettet kontakt med kommunens helse- og omsorgstjenester kan sentralbord og publikumsmottak i Strand kommune kontaktes på telefonnummer 51743000.
- Pårørendesenteret kan kontaktes for tips og råd. De kan benyttes av både privat- og fagperson.
Nærmeste pårørende:
Personen som er syk eller står i en vanskelig situasjon bestemmer hvem som skal være hens nærmeste pårørende, og vedkommende kan endre hvem som skal være nærmeste pårørende etter eget ønske. Vedkommende kan også velge å oppføre flere som nærmeste pårørende dersom det er hensiktsmessig.
Dersom personen ikke er i stand til å velge nærmeste pårørende skal den som er ansvarlig for helsehjelpen avklare dette.
Det følger juridiske rettigheter ved å være oppført som nærmeste pårørende som andre nærstående ikke har, for eksempel hvilken informasjon som kan deles (forutsatt av at pasient/bruker samtykker).
Andre nærstående pårørende:
Andre pårørende er nærstående til personen som er i en vanskelig situasjon, men som ikke er oppnevnt som nærmeste pårørende av vedkommende. Andre nærstående skal også få støtte til å stå i rollen som pårørende, men har ikke samme rettigheter som nærmeste pårørende.
Mange er imidlertid pårørende til personer som ikke har helse- og omsorgstjenester. For eksempel kan det skje at en person som er psykisk syk ikke ønsker hjelp. Andre opplever å bli holdt utenfor av den de er pårørende til, og blir ikke involvert i viktige beslutninger. Denne gruppen pårørende må også få støtte til å stå i pårørenderollen over tid.
Generell veiledning og informasjon for pårørende:
- Rett til veiledning: Alle pårørende har rett til generell veiledning og informasjon når de henvender seg til helse- og omsorgstjenesten.
- Taushetsplikt og kommunikasjon: Selv om helsepersonell har taushetsplikt om pasientens sykdom eller andre personlige forhold, har de alltid lov til å snakke med deg som pårørende.
- Hva kan pårørende få informasjon om?
- Kontaktinformasjon til helsetjenesten
- Rutiner, ansatte og tilbud
- Mulighet til å søke om hjelpemidler og velferdsteknologi
- Lovverk, saksbehandling og rettigheter
- Tilbud til pårørende, barn og voksne
- Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner
- Taushetsplikt og diagnose: Helsepersonell bryter ikke taushetsplikten ved å lytte til pårørende eller snakke med dem om opplysninger som er kjent fra før. Når pårørende kjenner diagnosen til pasienten, kan helsepersonellet, uten å bryte taushetsplikten, snakke generelt om årsaker til tilstanden, symptomer, vanlig behandling og prognose.
- Taushetsbelagt informasjon: Nærmeste pårørende kan få taushetsbelagt informasjon om pasientens/brukerens helse og behandling dersom pasienten/brukeren har samtykket til det.
Rett til å være til stede når helsehjelp ytes
- Pasientens ønske: Dersom pasienten eller brukeren ønsker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette i hovedregel imøtekommes.
- Foreldres tilstedeværelse: Når barn er til behandling, er det en selvfølge at foreldrene eller de som har foreldreansvar, kan være til stede.
- Beslutninger om helsehjelp: I situasjoner der den syke har nedsatt samtykkekompetanse, må ansvarlig helsepersonell vurdere om helsehjelpen er til pasientens interesse. De må også vurdere sannsynligheten for at pasienten ville takket ja til slik hjelp. Pårørende blir ofte involvert og spurt om informasjon i slike situasjoner.
Koordinator og individuell plan
Avlastning for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver:
Pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til tiltak som letter omsorgsbyrden.
- Typer avlastningstiltak:
- Avlastning kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i institusjon eller som dagaktivitetstilbud.
- Det kan være på timesbasis, som døgntilbud eller helgetilbud.
- Kriterier for særlig tyngende omsorgsoppgaver:
- Omsorgsoppgaven skal være fysisk eller psykisk belastende.
- Den kan være kontinuerlig eller skje i perioder.
- Omsorgsoppgaven fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid.
Rett til å klage for pårørende:
Pårørende som har fullmakt til å representere pasienten/brukeren, har rett til å klage på vegne av dem. Pårørende kan kontakte pasient- og brukerombudet hvis de trenger hjelp til å klage.
- Hva kan pårørende klage på?
- Pårørende kan klage hvis pasienten/brukeren ikke har fått oppfylt sine rettigheter til nødvendige helse- og omsorgstjenester, kvalitet på tjenestene, medvirkning, informasjon og journalinnsyn.
- Nærmeste pårørende kan også klage hvis de mener at deres egne rettigheter til medvirkning, informasjon eller journalinnsyn ikke er blitt oppfylt.
- Klageprosessen:
- Klagen rettes til virksomheten det klages på.
- Hvis klagen tas til følge, gjøres det endringer for å rette opp det som klages på.
- Hvis klagen ikke tas til følge, videresendes den til Fylkesmannen av virksomhetsleder.
Å være pårørende kan påvirke livet ditt på mange måter. Sykdom, avhengighet, funksjonsnedsettelser eller sosiale og økonomiske utfordringer hos noen nær deg kan være utfordrende både følelsesmessig, sosialt og praktisk. Dine reaksjoner som pårørende vil variere basert på flere faktorer. Ditt forhold til den syke eller den som står overfor utfordringer, hvordan vedkommende takler situasjonen, kulturelle aspekter, og interaksjonen med støtteapparatet vil alle påvirke hvordan du opplever belastningen. Dine egne forutsetninger, historie og samlede omsorgsoppgaver vil også forme dine reaksjoner.
For mer informasjon om vanlige reaksjoner og belastninger for pårørende, besøk nettsidene til Pårørendesenteret.
Lovverk
Det kan være utfordrende å finne ut hvilke rettigheter en har som pårørende. Pårørendes rettigheter, og helsepersonells plikter relatert til pårørende er nedfelt i:
• Pasient- og brukerrettighetsloven
• Helsepersonelloven
• Helse- og omsorgstjenesteloven
• Forvaltningsloven
Det er også utarbeidet nasjonale føringer for pårørende arbeidet:
• Vi – de pårørende, Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan
• Pårørendeveilederen, nasjonal veileder fra Helsedirektoratet
Strand kommune har utarbeidet lokale føringer for pårørende arbeidet.
Her er nettsider hvor du kan finne mer informasjon om pårørendes rettigheter:
• Her kan du les mer om råd og nyttig informasjon til deg som pårørende på Helsenorge.
• Pårørendesenteret har samlet informasjon om pårørendes rettigheter, det finner du her.