Når noe skjer i familien, påvirkes alle, og barna spesielt. Voksne kan få mindre tid og kapasitet til barna i familien når belastende livshendelser oppstår, samtidig trenger barn som er pårørende oppmerksomhet fra voksne. Ansatte i Strand kommune skal alltid spørre om det er barn eller søsken under 18 år i familien. Ingen familier skal måtte stå i en vanskelig situasjon alene.
Hvem er barn som pårørende?
Begrepet barn brukes om alle barn og ungdommer som er under 18 år. I Strand kommune jobbes det med utvidet pårørendebegrep.
Det vil si at barn regnes som pårørende når de er/har:
• Foreldre/søsken som er syke som følge av psykisk/fysisk sykdom, skade eller rusmiddelmisbruk
• Etterlatte
• Nærstående til noen i fengsel
• Vitne til vold og/eller overgrep
• Lever i lavinntektshusholdning
• Lever i familier med sosiale utfordringer som for eksempel samlivsbrudd
Barn som pårørende tolkes vidt og uavhengig av formalisert omsorg. Både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn omfattes.
Barns reaksjoner
Barn som opplever at voksne oppfører seg annerledes, kan reagere på ulike måter. Her er noen tegn du kan være oppmerksom på:
- Endret atferd: Barnet kan bli overdrevent føyelig, urolig eller mer engstelig. Det kan også isolere seg eller begynne å skulke på skolen, noe som kan påvirke skoleprestasjonene.
- Fysiske plager: Noen barn kan få kroppslige plager som hodepine eller magesmerter.
- Søvnproblemer: Barnet kan oppleve søvnproblemer og mareritt.
- Endret sosial atferd: Det kan slutte å leke eller ta med venner hjem.
- Økt behov for nærhet: Barnet kan søke mer nærhet og trygghet.
- Fantasi og virkelighet: Når barn ikke vet hva som skjer, kan fantasien overstige virkeligheten, og det kan bli kaos i tankene.
Det er viktig å være oppmerksom på disse tegnene og gi barnet støtte og trygghet. Du kan også finne mer informasjon om hvordan ivareta barna på Pårørendesenteret sine nettsider.
Vær observant og ta hensyn til barnets reaksjoner når voksne oppfører seg annerledes.
Råd for samtaler med barn
- Tenk gjennom hva barnet trenger å få vite: Ta hensyn til barnets alder og modenhet når du bestemmer hva du skal dele med dem.
- Vær åpen, ærlig og tilgjengelig: Gi barnet muligheten til å stille spørsmål og dele sine tanker og bekymringer.
- Forbered svar på vanskelige temaer: Vær forberedt på spørsmål om endringer i hverdagen og hva som skjer.
- Bruk enkelt og forståelig språk: Tilpass samtalen til barnets alder og forståelsesnivå.
- Forklar konsekvensene: Gi barnet innsikt i hva som skjer og hvordan det kan påvirke dem.
- La barnet snakke fritt om erfaringene sine: Gi dem rom til å uttrykke følelser og tanker.
- Oppmuntre spørsmål: La barnet stille spørsmål de lurer på.
- Inkluder søsken: La søsken snakke om sin situasjon som søsken.
- Velg passende arenaer for samtaler: Bilen, sengekanten og lignende kan være gode steder for samtaler.
- Foreldre bør kommunisere: Snakk sammen og bli enige om hva som skal fortelles til barna. Hvis dere trenger hjelp, kan dere kontakte personell i kommunen.
Nettsider med råd for samtaler med barn
- Snakketøyet.no: Et digitalt verktøy for samtaler med barn, spesielt relatert til sykdom.
- Jeg vil vite.no: Tips og råd om hvordan snakke med barn og unge om vold og overgrep fra Stine Sofie stiftelsen.
- Barnespor.com: Informasjon om barn som pårørende relatert til rus og psykisk sykdom.
- HelseNorge.no: Har også tips og råd for samtaler med barn.
Hjelpesider for barn
Hjelpesider for voksne
Lovverk