Må jeg søke?

Bygge garasje som ikke er søknadspliktig 

 Bygge garasje som ikke er søknadspliktig

En enkeltgarasje er vanligvis 3,0 m × 6,0 m, mens en dobbeltgarasje er 6,0 m × 6,0 m. Innenfor 50 m2 kan man få plass til en dobbeltgarasje med en bod i bakkant (6,0 m × 8,3 m), en romslig dobbeltgarasje med god lagringsplass rundt bilene (7,0 m × 7,0 m) eller en trippelgarasje (8,3 m × 6,0 m). Man kan også lage ulike kombinasjoner med carport. 

Slike carporter og garasjer kan bygges, endres eller rives uten søknad på følgende betingelser: 

• Alle tekniske krav i plan- og bygningslovgivningen er oppfylt,  
• Byggverket er ikke i strid med bestemmelser i kommuneplan eller reguleringsplan, 
• Eiendommen er bebygd fra før,  
• Arbeidene er ikke i strid med annet regelverk, 
• Byggverket skal ikke brukes til beboelse,  
• Byggverket har maks 50 m2 BRA og maks 50 m2 BYA,  
• Byggverket kan bare ha én etasje og kan ikke ha kjeller,  
• Mønehøyden kan være maks 4,0 m og gesimshøyden maks 3,0 m,  
• Byggverket kan ikke ligge nærmere nabogrensa enn 1,0 m,  
• Byggverket kan ikke ligge nærmere annen bygning på eiendommen enn 1,0 m,  
• Man kan ikke bygge over offentlige vann- og avløpsledninger, 
• Man varsler kommunen etter at byggverket er ferdig,  

  
Du må sende søknad til kommunen dersom disse vilkårene ikke er oppfylt. 

Ferdig bygget  

Når tiltaket er ferdigstilt skal det sendes inn melding til kommunen om at tiltaket og plasseringen senest innen fire uker etter at det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata.  

Skjemaet «Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt» brukes for å gi kommunen melding om at tiltaket er ferdigstilt. 

Bygge garasje som du som tiltakshaver kan være ansvarlig for selv 

Søknad om byggetillatelse kan sendes inn av deg selv som tiltakshaver. Du er ansvarlig for at tiltaket følger bestemmelsene i Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, arealplaner som Kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, samfunnssikkerhet og andre tillatelser.  

• En enkel frittliggende garasje på bebygd eiendom.  
• Garasjen kan ikke benyttes til beboelse.  
• Verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygdareal (BYA) kan være over 70 m2.  
• Garasjen skal oppføres i 1 etasje.  
• Garasjen kan også være underbygget med kjeller. Kjelleren kan ikke inneholde oppholdsrom og må ha himling mindre enn 1,5 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.  
• Garasjen kan ha loft dersom det har bruksareal som er mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal. Bruksareal på loft skal medregnes i det totale bruksareal.  

  Dersom det er ønskelig å bygge garasje som har større areal (BRA) enn 50 m2 er det det noen punkter du som tiltakshaver må være ekstra oppmerksom:  

• Byggeteknisk forskrift (TEK17) har strengere branntekniske krav til garasjer som er større enn 50 m2.  
• For garasjer som har areal større enn 50 m2 er det det krav til at avstand til eiendomsgrense skal være minst 4 meter (Pbl § 29-4 andre ledd) med mindre 
• Kommunen kan godkjenne at du bygger nærmere ved at det søkes dispensasjon fra avstandsbestemmelser i Plan- og bygningsloven eller du har skriftlig samtykke fra nabo til å bygge nærmere. 

Bygge garasje som er søknadspliktig med krav om ansvarlig søker 

Garasjer som er større enn 70 m2 bruksareal (BRA) eller bebygdareal (BYA) krever søknad innsendt av foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker, eventuelt tiltakshaver med ansvarsrett som selvbygger. For at du skal kunne bli godkjent som selvbygger forutsettes det at du har nødvendig kompetanse selv, eller at du knytter til deg noen med slik kunnskap. Tiltaket krever også ansvarlig foretak for prosjektering av tiltaket og utførelse av tiltaket. 

Gebyr 

Behandlingsgebyr beregnes etter type tiltak etter kommunens gebyrregulativ. 

Regler for din eiendom/planer og bestemmelser for din eiendom 

Før du bygger, river eller endrer må du sjekke hvilke planer og bestemmelser som gjelder for din eiendom. Planer og bestemmelser er avgjørende for hva du kan bygge eller endre på eiendommen din. Du får bestemmelser og kart ved å bestille situasjonskart gjennom e-Torget. Du vil også finne planer og bestemmelser i kartinnsyn til kommunen. 

Strandakartet eller eiendomsinnsyn

Du trenger ikke søke  

På byggutenasoke.no kan du trykke deg gjennom en brukervennlig veileder og finne ut om du må sende byggesøknad til kommunen eller ikke. 

Du trenger ikke søke hvis: 

• hverken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 kvadratmeter 
• det er minst 1 meter til nabogrensen 
• bygningen er frittliggende og minst 1 meter fra andre bygninger på eiendommen 
• maks gesimshøyde er 3 meter og maks mønehøyde er 4 meter 
• bygningen er på én etasje og uten kjeller 
• bygningen ikke skal brukes til beboelse 
• bygningen er plassert på en eiendom som allerede er bebygd 
• bygningen ikke plasseres over rør og ledninger i grunnen 

Alle punktene i listen ovenfor må være oppfylt for at bygningen ikke skal være søknadspliktig. I tillegg må bygningen være: 

• i tråd med reguleringsplanen og bestemmelser for området du bor i 
• oppført med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei og kommunale VA-ledninger 

Du kan søke selv 

Bygningen er mellom 50 og 70 m² eller ikke oppfyller punktene i lista over. 

Du må søke med hjelp av fagfolk: 

Dersom bygningen er over 70 m², eller noen skal sove eller bo der, må du få fagfolk til å søke for deg.  

Er du i tvil om tiltaket er søknadspliktig ta gjerne kontakt med oss, slik at vi kan avklare forholdene rundt ditt tiltak. 

Gebyr 

Behandlingsgebyr beregnes etter type tiltak etter kommunens gebyrregulativ. 

Regler for din eiendom/planer og bestemmelser for din eiendom 

Før du bygger, river eller endrer må du sjekke hvilke planer og bestemmelser som gjelder for din eiendom. Planer og bestemmelser er avgjørende for hva du kan bygge eller endre på eiendommen din. Du får bestemmelser og kart ved å bestille situasjonskart gjennom e-Torget. Du vil også finne planer og bestemmelser i kartinnsynet til kommunen. 

Må jeg søke eller ikke? 

Dersom du ønsker å sette inn en ny dør, eller endre størrelse på et vindu kan man som regel gjøre dette uten å søke. Hovedregelen er at dersom boligens karakter ikke endres, slipper man å søke. 

Dersom bygget er et kulturminne, har vernegrad eller er bygd før år 1900 skal det svært lite til før søknadsplikt inntrer. Kontakt alltid kommunen ved byggesaksavdelingen i slike tilfeller. 

Søknad med hjelp av fagfolk? 

Du må søke med hjelp av ansvarlig foretak dersom fasadeendringen 

• endrer bygningens karakter 
• innebærer inngrep i bærende konstruksjoner 
• innebærer inngrep i brannvegger eller andre brannsikre bygningsdeler 
• er nærmere enn 4 meter fra nabogrensen 
• gjør at kravene til lys, rømning eller brannsikkerhet ikke blir oppfylt 

Hva er hoveddel? 

Hoveddel er de delene av boligen du bruker til å bo og oppholde deg i, samt ganger og trapper mellom hoveddeler. Eksempel på rom som er hoveddel er stue, kjøkken, soverom, bad, vindfang, entré og ganger mellom disse rommene.   

Hva er tilleggsdel? 

Tilleggsdel er andre deler av boligen som ikke er egnet som oppholdsrom, som for eksempel bod, oppbevaringsrom, garasje som er koblet sammen med boligen og *disponibelt*. 

Søke kommunen

Du må alltid søke kommunen om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, for eksempel om du vil gjøre om en bod til et soverom. Tilsvarende gjelder for tilrettelegging for annen bruk. Grunnen til dette er at ny bruk kan medføre nye krav til byggverket eller bruken av byggverket, for eksempel knyttet til brannsikkerhet eller påvirkning på omgivelsene. 

Du kan enten søke selv, eller få ansvarlige foretak til å søke og bygge for deg. Hvis du søker selv er du selv ansvarlig for at alle byggeregler blir fulgt. 

Hensyn til omgivelser

Det skal tas hensyn til hva slags formål reguleringsplanen stiller opp, og det skal tas hensyn til påvirkning på omgivelser, som økt trafikk, flom osv.  

Finn ut hva gjelder for din eiendom – sjekk dette i Strandakartet

Husk at du selv har ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke. 

Du kan søke selv: 

Dersom du skal ta i bruk bod eller vaskerom og endre til soverom, stue eller liknende (endre fra tilleggsdel til hoveddel) innenfor eksisterende leilighet eller branncelle. Dette forutsetter at du ikke utfører søknadspliktige tiltak i bærende konstruksjoner ved for eksempel å senke gulv i kjeller.  omgivelsene. Dette forutsetter at du ikke utfører søknadspliktige tiltak i bærende konstruksjoner ved for eksempel å senke gulv i kjeller. 

Søk om bruksendring

Du må søke med hjelp av fagfolk: 

I forbindelse med etablering av leilighet eller sekundærleilighet (ny boenhet). Du må også søke med ansvarlig foretak ved endring i bruk, for eksempel fra kontor til bolig eller fra bolig til forretning. 

Før igangsetting må nødvendig prosjektering være gjennomført. 

Søknaden må utformes av et ansvarlig foretak som har kompetanse til å gjennomføre en søknadsprosess. Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt. 

Bruksendring av frittstående garasje.  

Garasje er en tilleggsdel til boligen. 

Skal du bruke garasjen eller deler av garasjen til bolig, må du normalt sende inn byggesøknad. Dersom garasjen er et tilbygg til boligen kan du selv søke kommunen om bruksendring fra tillegsdel til hoveddel, dersom garasje er frittstående må du få hjelp av fagfolk.  

Gebyr 

Behandlingsgebyr beregnes etter type tiltak etter kommunens gebyrregulativ. 

Den siste tiden har Strand kommune sett en økende grad av henvendelser fra hytteeiere som ønsker å benytte fritidsboligen sin som helårsbolig. I den forbindelse har en utarbeidet dette skrivet med info om prosess og gebyrer tilknyttet bruksendringer. Strand kommune er generelt strenge når dispensasjoner og planendringer for å bruksendre fritidsbolig til bolig skal vurderes.  

Når vi jobber med bruksendringer fra fritidsbolig til bolig er det noen generelle krav vi ser på: 
 
Vann og avløp 

Tilfredsstillende vann- og avløpsløsning må dokumenteres som en del av søknaden, anlegget skal tåle og være godkjent av Strand kommune for helårsbruk. Eventuell må endring av sanitærabonnement være godkjent.

Adkomst
 
Det skal være kjørevei uten bom som går helt frem til fritidsboligen. Revidert veirett til eiendom der det fremgår at adkomsten gjelder bolig.
 

Tekniske krav 

Fritidsboligen må tilfredstille tekniske krav til bolig før bruksendring kan finne sted.  

Nærhet og tilgjengelighet

Den nyopprettede boligen bør være i nærheten av viktige hverdagslige gjøremål: butikk, legekontor, skole, barnehage etc. Dette ettersom boligen teoretisk sett kan forbli bolig i evig tid etter en bruksendring, og da er det viktig at den ligger relativt sentralt.  

 
Andre myndigheter 

Det er viktig å påpeke at selv om alle de tekniske kravene skulle være innfridd, så er det ikke sikkert Strand kommune vil ha positiv innstilling til tiltaket. Det vil i hvert enkelt tilfelle kreve en vurdering av tiltakets plassering i forhold til viktige gjøremål som skole, barnehage, legekontor, butikker og andre daglige gjøremål. Hvorvidt en bruksendring kan godkjennes vil også avhenge av naboer og gjenboeres innstilling til tiltaket, det samme gjelder overordnede myndigheter som Statsforvalteren og Rogaland fylkeskommune.  
 
I mange tilfeller vil en bruksendring også kreve tillatelse fra Rogaland fylkeskommune eller Statens Vegvesen for utvidet bruk av avkjørsel til hytta, dette må da foreligge før Strand kommune vurderer søknaden.  

Prosess

Når en skal bruksendre fra fritidsbolig til bolig finnes det generelt tre forskjellige måter å gjøre det på, avhengig av planstatus for den aktuelle eiendommen.  

• Dersom eiendommen er en fritidsbolig, men ligger i område regulert til boligbebyggelse trengs bare en søknad om bruksendring for tiltaket.  
• Dersom eiendommen ligger innenfor en reguleringsplan, men er regulert til fritidsbolig kreves dispensasjon fra arealformålet i planen.  
• I tilfeller der reguleringsplan innbefatter både boliger og fritidsboliger kan en forsøksvis benytte planendring etter forenklet prosess, dersom en ser at en kan skape en naturlig sammenheng mellom de innregulerte boligene og fritidseiendommen som søkes endret. En planendring etter forenklet prosess skal ikke gå ut over hovedrammene i planen, i liten grad påvirke gjennomføringen i planen for øvrig, og heller ikke berøre hensynet til viktige natur- og friluftsområder. 
• Dersom eiendommen ligger i uregulert område kan tiltaket kreve dispensasjon fra flere forhold. Det mest typiske her er at eiendommen ligger i uregulert område avsatt enten til fritidsbebyggelse eller som LNF-område i kommuneplan. Dette kan du selv sjekke gjennom kommunekart.com. Skriv da inn gårds- og bruksnummer (for din eiendom), Strand.  
   
  Felles for alle dispensasjoner er at de bedømmes etter plan- og bygningslovens §19-2, det vil si at det er to kriterier som skal være innfridd for å kunne innvilge dispensasjonen:  
   
  1. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt.  
   
  2. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene.  
   
  I alle tilfeller kreves også egen søknad om bruksendring som legges ved søknaden om dispensasjon.  

Gebyr 

For tiltak som krever dispensasjon fra arealformål vil det komme gebyr ved godkjent søknad. Ved avslag vil gebyret være halv pris av dette. 
 
I uregulerte områder vil det være dispensasjon fra LNF-formål/plankravet angitt i kommuneplanens §1.1. Se gebyret for dette og halvt gebyr ved avslag.  
 
Ved dispensasjon fra både plankrav og formål vil det kun tilfalle gebyr for et av forholdene.  
 
Planendring etter forenklet prosess har eget gebyr.
 
 
Relevante lenker og skjema:  
 
Søknadsskjema, og generell info om dispensasjon

Søknadsskjema for bruksendring: 
https://dibk.no/globalassets/blanketter_utfyllbare/alle-blanketter/soknad-om-bruksendring_versjon-1.1.1.pdf 
 
Dispensjonslovgivningen: 
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_3-5#%C2%A719-1 

Regler for din eiendom/planer og bestemmelser for din eiendom 

Før du bygger, river eller endrer må du sjekke hvilke planer og bestemmelser som gjelder for din eiendom. Planer og bestemmelser er avgjørende for hva du kan bygge eller endre på eiendommen din. Du får bestemmelser og kart ved å bestille situasjonskart gjennom e-Torget. Du vil også finne planer og bestemmelser i kartinnsynet til kommunen. 

Unntatt søknadsplikten 

Du trenger ikke å søke dersom: 

Terrasse forbundet med bygning: 
Terrassen kan ha en høyde på inntil 1,0 meter fra eksisterende terreng, og kan ikke stikke lengre ut enn 4,0 meter fra bygningens yttervegg, også kalt fasadeliv. Terrassen kan ha et rekkverk på inntil 1,2 meter, men kan ikke være overbygd. Avstand til nabogrensen skal være minst 1,0 meter, men ofte må du ha større avstand grunnet byggegrenser eller andre begrensninger. 

Plattinger på bakken: 
Skal du bygge en platting som ikke er høyere enn 0,5 meter over bakken? Da kan du bygge uten å søke, så lenge kommunens planer ikke setter begrensninger. Du kan plassere plattingen helt inntil nabogrensa. Slike plattinger skal heller ikke medregnes i det arealet du har lov til å bygge på eiendommen din.  

Veileder for unntatt søknadsplikt for terrasser og tilbygg finner du her. 

Du må informere kommunen om tiltakets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag. Det kan du gjøre ved å fylle ut skjemaet: 

Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt. 

Søke på egenhånd 

Du kan søke på egenhånd dersom: 

• Terrasse/platting er under 50 m
• Veranda er under 50 m og understøttet 

Søke med hjelp fra fagfolk 

Du må søke med hjelp av fagfolk dersom 

• Terrasse/platting er over 50 m
• Du skal bygge eller rive takterrasse 
• Du skal bygge eller rive balkong 

Regler for din eiendom/planer og bestemmelser for din eiendom 

Før du bygger, river eller endrer må du sjekke hvilke planer og bestemmelser som gjelder for din eiendom. Planer og bestemmelser er avgjørende for hva du kan bygge eller endre på eiendommen din. Du får bestemmelser og kart ved å bestille situasjonskart gjennom e-Torget. Du vil også finne planer og bestemmelser i kartinnsynet til kommunen. 

Støttemur 

Støttemur er en konstruksjon i forbindelse med sikring eller opparbeidelse av terreng. 

Du trenger ikke å søke dersom: 

• du setter opp en mindre støttemur med høyde inntil 1,0 meter, minst 1 meter fra nabogrensen 
• du setter opp en mindre støttemur med høyde inntil 1,5 meter, minst 4 meter fra nabogrense 
• tiltaket bygges med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei og opprettholder siktlinjer 
• tiltaket bygges med en avstand på minimum 4 m til offentlig ledningsnett 

Du må søke med hjelp av fagfolk dersom: 

du setter opp en støttemur som medfører endringer større enn de som er nevnt over. 

Terrenginngrep 

Terrenginngrep kan være fyllinger av masse, planering, graving, masseuttak, steinbrudd eller sprengning av terrenget. 

Du trenger ikke å søke dersom: 

• avviket er maksimalt 3 m i spredtbygd strøk 
• avviket er maksimalt 1,5 m i tettbygd strøk 
• avviket er maksimalt 0,5 m på eiendom for rekke- og kjedehus og lignende bebyggelse. 
• Fyllingen eller planeringen må starte minst 1 m fra nabogrensen. 

Du må søke med hjelp av fagfolk dersom: 

• terrenginngrepet medfører endringer som er større enn de som er nevnt over. 
• Terrenginngrep innenfor 100 metersbelte, og innenfor strandsonen må omsøkes. 

Skal du rive pipen på huset ditt, eller bygge ny pipe, må du søke kommunen først.  

Ildsted (peis eller ovn) bør installeres av profesjonelle folk, og skal registreres hos Rogaland brann og redning etterpå. 

Du trenger ikke å søke   

Skal du installere ny peis eller ovn i boligen din, eller bytte ut den gamle?  Plan- og bygningsloven stiller ingen formelle krav til den som skal sette opp et ildsted. Vi anbefaler likevel at du bruker kvalifiserte fagfolk til dette arbeidet.  

 Melding om nytt ildsted 
Ildsted som installeres av godkjent foretak kan meldes direkte til Rogaland brann og redning etter montering. Her melder du inn et nytt ildsted. 
 

Skal du montere ildstedet selv, må du sørge for å følge kravene til sikkerhet og dokumentasjon. Etter montering må ildstedet kontrolleres av kvalifisert kontrollør som er faglært murer eller ildstedsmontør/kontrollør. 
 
Uavhengig av hvem som monterer og godkjenner, er det huseiers ansvar at dette skjemaet sendes til Rogaland brann og redning. 

Du må søke med hjelp fra fagfolk 

Ny skorstein (pipe), renovering og riving av skorstein er søknadspliktig.  

Regler for din eiendom/planer og bestemmelser for din eiendom 

Før du bygger, river eller endrer må du sjekke hvilke planer og bestemmelser som gjelder for din eiendom. Planer og bestemmelser er avgjørende for hva du kan bygge eller endre på eiendommen din. Du får bestemmelser og kart ved å bestille situasjonskart gjennom e-Torget. Du vil også finne planer og bestemmelser i kartinnsynet til kommunen. 

Bygge pergola

Pergola er definert som et byggverk av stolper eller søyler, overbygget med stokker eller bjelker lagt med åpne mellomrom. Dersom det blir lagt tak på byggverket er det ikke lenger definert som pergola og det vil kunne medregnes i bebygd areal (BYA) på en tomt. 

I artikkelen Populært med pergola kan du lese mer om hva som er viktig å tenke på når du ønsker å oppføre pergola på eiendommen din. Her finner du også gode veiledere.  

Med solceller på taket kan du redusere strømregningen din. De fleste som bor i enebolig kan få montert solceller, men det er enkelte hensyn å ta. I artikkelen Produser din egen strøm med solceller kan du lese mer om hva som er viktig å tenke på når du ønsker å montere solceller på taket av din enebolig. 

I artikkelen står det også info om når det er søknadsplikt for solceller på taket. Dersom du planlegger frittstående solcelleanlegg, f.eks. i hagen, vil det være søknadsplikt for slike anlegg. Det kan uansett være lurt å ta kontakt med kommunen for å avklare søknadsplikten etter plan- og bygningsloven før du bestiller og monterer solcelleanlegg. 

Unntatt søknadsplikt

Basseng er unntatt fra søknads- og meldeplikt dersom

• Bassenget er mindre 20 cm dypt
• Tiltaket ikke kommer i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Her kan du lese mer om regelverk for hva du kan bygge uten å søke. 

Midlertidig basseng under 2 mnd

Basseng som skal plasseres midlertidig på eiendommen, og som ikke skal stå lengre enn to måneder, er unntatt søknadsplikt.
Søker må alltid følge alle bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, regulerings- og kommuneplan og liknende. Kommunen må alltid behandle plasseringen dersom det er ønskelig å plassere basseng i strid med byggegrensen eller mindre enn en meter fra nabogrensen.

Søknadspliktig

Midlertidig basseng mellom 2 mnd og 2 år

Dersom det er ønskelig å plassere et basseng midlertidig, for en periode lengre enn to måneder, men kortere enn to år er det søknadspliktig.

Permanent basseng

Oppføring av permanent basseng er søknadspliktig og skal forestås av foretak med ansvarsrett. Mindre, enkle basseng kan omsøkes uten ansvarsrett dersom det ikke kreves særlig grad av prosjektering og bassenget ikke er tilkoblet offentlige vann- og avløpsledninger. 

Ved søknad om svømmebasseng kreves følgende tilleggsdokumentasjon:

• En redegjørelse angående tilknytning til ledningsnett. For basseng som ikke er tilknyttet avløpsledning må avløpsvannet disponeres på egen grunn. Vannsig som er til sjenanse for nabo tillates ikke. Avløp fra svømmebasseng som skal ledes til kommunalt nett, skal tilkobles spillvannsledning eller eventuelt felles ledning.
• Det skal monteres vannmåler som måler alt forbruksvann på eiendommen.
• En redegjørelse for sikring av basseng jf. TEK17 § 8-3
• På snitt-tegningen skal det vises fundamentering, eksisterende og fremtidige terrenglinjer.
• På plantegning skal det vises platting, terrasse, sikkerhetsgjerde, innhengning, maskinrom, og lignende.
• På situasjonskart skal bassenget med tilhørende konstruksjoner (platting, terrasse, maskinrom, gjerder og lignende) inntegnes og målsettes. Avstand til nabo og vei må vises.
• Bassengets maskinrom (renseanlegg) skal bygges og plasseres slik at driften ikke er til ulempe for naboer. Redegjørelse om plassering skal følge søknaden. 

Avstandskrav

Nedgravd svømmebasseng under 50 m2 anses som mindre tiltak, og kan plasseres minimum en meter fra grensen. Det er viktig at eventuelle tekniske installasjoner også plasseres minimum 1 meter fra grensen.  

Bebygdareal, bruksareal og uteoppholdsareal

Svømmebasseng som ikke er overbygget og som ikke eller bare ubetydelig går over ferdig planert terreng (mindre enn 50 cm) skal ikke medregnes i bebygd areal. Svømmebasseng utgjør ikke bruksareal. 

Svømmebasseng som ikke er overbygget regnes med i uteoppholdsarealet. 

Krav til sikring

Basseng, brønn eller lignende i uteoppholdsarealer skal sikres med gjerde, overdekking eller tilsvarende avstenging for å hindre at personer faller i dem.

Overdekking, overbygging, lokk, lås og gjerde med port eller grind må holdes i forsvarlig stand.  

Du trenger ikke å søke dersom

• skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m2 montert flatt på vegg.
• du skal sette opp ett virksomhetsskilt på en fasade der det ikke er andre skilt fra før.
• du skal sette opp et skilt som skal erstatte et eksisterende skilt som er godkjent av kommunen.

Du kan søke på egenhånd dersom

• skilt- og reklameinnretninger er mindre enn 6,5 m montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng.

Gjelder ikke plassering av skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet eller når flere skilt skal monteres på samme sted eller samme fasade. Eksempelvis regnes montering av skilt på fasade mot et fortau som en fare for personsikkerheten.

Hvordan søke på egenhånd.

Du må søke med hjelp av fagfolk dersom

• Skiltet er større enn 6,5 m2
• høyere enn 3,5 meter, og/eller bredere enn 1,5 meter.
• Skiltet skal føres opp eller tas ned på fasade over fortau eller andre folksomme områder.
• Du skal montere eller ta ned flere skilt på samme fasade.

Tiltak innenfor sentrumsområdene

Tiltak på fasader innenfor sentrumsområdene på Jørpeland og Tau skal behandles i forvaltningsutvalget. Oppføring, riving og endring av skilt og reklame innenfor sentrumsområdene er derfor søknadspliktig.  

Gjerde

Gjerde kan være plankegjerde, stakittgjerde, flettverksgjerde, smijernsrekkverk eller andre typer rekkverk med en enkel, åpen konstruksjon. Åpen konstruksjon er en konstruksjon hvor både gående og kjørende lett kan se gjennom konstruksjonen, uavhengig av synsvinkel. 

Levegg

Levegg er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy, og gir ly for vind. Levegg kan være frittstående eller forbundet med en bygning. 

Støyskjerm 

Er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy, og gir ly for vind. Støyskjermen er ofte noe lengre enn en levegg og har lyddempende materialer. 

Regler for din eiendom/planer og bestemmelser for din eiendom 

Før du bygger, river eller endrer må du sjekke hvilke planer og bestemmelser som gjelder for din eiendom. Planer og bestemmelser er avgjørende for hva du kan bygge eller endre på eiendommen din. Du får bestemmelser og kart ved å bestille situasjonskart gjennom e-Torget. Du vil også finne planer og bestemmelser i kartinnsynet til kommunen. 

Du trenger ikke å søke dersom 

• gjerde er åpent og luftig til nabogrensen, og maks 1,5 meter høyt. 
• gjerde som plasseres på grensen til regulert vei, er lavere enn 0,5 meter (det skal være fri sikt til veien). 
• leveggen er inntil 1,8 meter høy og inntil 10 meter lang, plasseres inntil 1 meter fra nabogrensen og plasseres med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei. 
• leveggen er inntil 1,8 meter høy og maks 5 meter lang, plassert i nabogrensen og plasseres med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei. 

Leveggen må ikke komme i konflikt med offentlig vann- og avløpsledninger, regulerte byggegrenser, vegloven eller 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag.  

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom 

• du skal sette opp elle rive en støyskjerm. 
• du skal bygge gjerde eller levegg som er høyere enn 1,8 meter. 

Regler for din eiendom/planer og bestemmelser for din eiendom 

Før du bygger, river eller endrer må du sjekke hvilke planer og bestemmelser som gjelder for din eiendom. Planer og bestemmelser er avgjørende for hva du kan bygge eller endre på eiendommen din. Du får bestemmelser og kart ved å bestille situasjonskart gjennom e-Torget. Du vil også fnne planer og bestemmelser i kartinnsynet til kommunen. i

Du kan søke på egenhånd dersom

Du kan stå ansvarlig og søke kommunen om enkle brygger for ilandstigning på egen eiendom.

Du er selv ansvarlig for at tiltaket følger gjeldende krav etter plan- og bygningsloven.

Du må søke med hjelp fra fagfolk

Skal du ha større brygge enn dette, må du ta kontakt med et profesjonelt og kvalifisert foretak som kan stå ansvarlig for søknaden til kommunen. Brygge kan tillates der reguleringsplanen åpner for dette, alternativt må det søkes dispensasjon.